Jobs 39
1 Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
¿ Do you know [the] time of [the] bringing forth of mountain goats of rock [the] giving birth of does do you watch?
2 Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
Will you count? [the] months [which] they complete and do you know? [the] time of bringing forth they.
3 Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
They kneel down young their they cleave open labor-pains their they send forth.
4 På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem’kje att til deim.
They become strong young their they grow in the open they go forth and not they return to them.
5 Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
Who? did he let loose [the] wild donkey free and [the] fetters of [the] wild ass who? did he loosen.
6 som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
Which I appointed [the] desert plain home its and dwelling-places its [the] saltiness.
7 Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
It laughs to [the] tumult of a town [the] shouting of a driver not it hears.
8 Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
It explores mountains pasture its and after every green plant it searches.
9 Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
¿ Is it willing a wild ox to serve you or? will it pass [the] night at feeding trough your.
10 Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
¿ Will you bind [the] wild ox in a furrow rope its or? will it harrow valleys behind you.
11 Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
¿ Will you trust in it for [is] great strength its so you may leave? to it toil your.
12 Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
¿ Will you trust in it that (it will bring back *Q(K)*) seed your and threshing floor your it will gather.
13 Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
[the] wing of Ostriches it flaps joyously if a pinion a stork and plumage.
14 Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
For it abandons to the ground eggs its and on [the] dust it keeps [them] warm.
15 ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
And it has forgotten that a foot it will crush it and [the] animal of the field it will trample it.
16 Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
It treats roughly young its to not [belonging] to it [is] to emptiness labor its not fear.
17 For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
For he has made forget it God wisdom and not he gave a share to it in understanding.
18 Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
About the time on the height it flaps it laughs to the horse and to rider its.
19 Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
¿ Do you give to the horse strength ¿ do you clothe neck its a mane.
20 Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
¿ Do you make leap it like locust [the] majesty of snorting its [is] terror.
21 Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
They paw in the valley so it may rejoices in strength it goes forth to meet weaponry.
22 Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
It laughs to fear and not it is dismayed and not it turns back from before a sword.
23 det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
On it it rattles a quiver [the] blade of a spear and a javelin.
24 Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
With shaking and excitement it swallows [the] ground and not it stands firm for [the] sound of a horn.
25 Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
In [the] sufficiency of a horn - it says aha! and from a distance it smells battle [the] thunder of commanders and [the] battle-cry.
26 Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
¿ From understanding your does it soar a falcon does it spread out? (wings its *Q(K)*) to [the] south.
27 Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi?
Or? on mouth your does it make high [its flight] an eagle and that it sets on high nest its.
28 Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut.
A rock it dwells and it may pass [the] night on [the] tooth of a rock and a stronghold.
29 Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar.
From there it spies out food from afar eyes its they look.
30 Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.»
(And young ones its *Q(K)*) they drink blood and at where [those] slain [are] [is] there it.
