Jobs 39
1 Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
Know you the time when the wild goats of the rock bring forth? or can you mark when the hinds do calve?
2 Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
Can you number the months that they fulfill? or know you the time when they bring forth?
3 Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
They bow themselves, they bring forth their young ones, they cast out their sorrows.
4 På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem’kje att til deim.
Their young ones are in good looking, they grow up with corn; they go forth, and return not unto them.
5 Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
Who has sent out the wild ass free? or who has loosed the bands of the wild ass?
6 som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
Whose house I have made the wilderness, and the barren land his dwellings.
7 Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
He scorns the multitude of the city, neither regards he the crying of the driver.
8 Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
The range of the mountains is his pasture, and he searches after every green thing.
9 Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
Will the unicorn (ox) be willing to serve you, or abide by your crib?
10 Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
Can you bind the unicorn (ox) with his band in the furrow? or will he harrow the valleys after you?
11 Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
Will you trust him, because his strength is great? or will you leave your labour to him?
12 Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
Will you believe him, that he will bring home your seed, and gather it into your barn?
13 Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
Gave you the goodly wings unto the peacocks? or wings and feathers unto the ostrich?
14 Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
Which left her eggs in the earth, and warms them in dust,
15 ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
And forgets that the foot may crush them, or that the wild beast may break them.
16 Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
She is hardened against her young ones, as though they were not her's: her labour is in vain without fear;
17 For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
Because God has deprived her of wisdom, neither has he imparted to her understanding.
18 Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
What time she lifts up herself on high, she scorns the horse and his rider.
19 Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
Have you given the horse strength? have you clothed his neck with thunder?
20 Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
Can you make him afraid as a grasshopper? the glory of his nostrils is terrible.
21 Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
He paws in the valley, and rejoices in his strength: he goes on to meet the armed men.
22 Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
He mocks at fear, and is not affrighted; neither turns he back from the sword.
23 det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
The quiver rattles against him, the glittering spear and the shield.
24 Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
He swallows the ground with fierceness and rage: neither believes he that it is the sound of the trumpet.
25 Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
He says among the trumpets, Ha, ha; and he smells the battle far off, the thunder of the captains, and the shouting.
26 Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
Does the hawk fly by your wisdom, and stretch her wings toward the south?
27 Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi?
Does the eagle mount up at your command, and make her nest on high?
28 Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut.
She dwells and abides on the rock, upon the crag of the rock, and the strong place.
29 Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar.
From thence she seeks the prey, and her eyes behold far off.
30 Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.»
Her young ones also suck up blood: and where the slain are, there is she.
