Jobs 39
1 Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
Do you know when the wild goats give birth? Have you watched the birth-pains of the deer?
2 Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
Do you know how many months they carry their young? Do you know the time when they give birth?
3 Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
They crouch down in labor to deliver their offspring.
4 På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem’kje att til deim.
Their young grow strong in the open countryside; they leave and never return.
5 Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
Who gave the wild donkey its freedom? Who set it free from its bonds?
6 som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
I have given it the wilderness as its home, the salt plains as a place to live.
7 Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
It despises the noise of the city; it doesn't need to listen to the shouts of a driver.
8 Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
It hunts in the mountains for pastureland, searching for all kinds of green plants to eat.
9 Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
Is the wild ox willing to serve you? Will it spend the night at your manger?
10 Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
Can you tie a wild ox to a plow? Can you make it till your fields for you?
11 Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
Because it's so powerful can you trust it? Can you depend on it to do your heavy work for you?
12 Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
Are you sure it will gather your grain and bring it to your threshing floor?
13 Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
The ostrich proudly flaps her wings, but they are nothing like the flight feathers of the stork.
14 Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
The ostrich abandons her eggs on the ground, leaving them to be warmed in the dust.
15 ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
She doesn't think that they can be crushed underfoot, trampled by a wild animal.
16 Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
She is tough towards her young, acting as if they didn't belong to her. She doesn't care that all her work was for nothing.
17 For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
For I, God, made her forget wisdom—she didn't get her share of intelligence.
18 Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
But when she needs to, she can jump up and run, mocking a horse and its rider with her speed.
19 Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
Did you give the horse its strength? Did you place a mane upon its neck?
20 Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
Did you make it able to jump like a locust? Its loud snorting is terrifying!
21 Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
It paws at the ground, rearing up with power as it charges into battle.
22 Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
It laughs at fear; it is not frightened at all.
23 det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
The quiver full of arrows rattles against it; the spear and the javelin flash in the sunlight.
24 Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
Shaking with rage it gallops across the ground; it cannot remain still when the trumpet sounds.
25 Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
Whenever the trumpet calls, it is ready; he senses the sound of battle from far away, he hears the commanders shouting.
26 Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
Is it through your wisdom that the hawk soars, spreading its wings towards the south?
27 Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi?
Do you command the eagle to fly high and make its nest in the summits of the mountains?
28 Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut.
It lives among the cliffs, and roosts on a remote rocky crag.
29 Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar.
From there it spies its prey from far away, fixing its gaze on its victim. Its chicks eagerly swallow blood.
30 Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.»
Where the carcasses are, that's where birds of prey are found.”
