Jobs 38
1 Og Herren svara Job or stormen og sagde:
respondens autem Dominus Iob de turbine dixit
2 «Kven er det som gjer rådgjerd myrk med ord som reint er utan skyn?
quis est iste involvens sententias sermonibus inperitis
3 Spenn som ein mann ditt belte på, gjev meg på mine spursmål svar.
accinge sicut vir lumbos tuos interrogabo te et responde mihi
4 Kvar var du då eg grunna jordi? Seg fram, i fall du greida hev!
ubi eras quando ponebam fundamenta terrae indica mihi si habes intellegentiam
5 Kven sette måli - veit du det? - Og spana målsnor yver henne?
quis posuit mensuras eius si nosti vel quis tetendit super eam lineam
6 Kvar vart pelaran’ sette ned? Kven la vel hennar hyrnestein,
super quo bases illius solidatae sunt aut quis dimisit lapidem angularem eius
7 med alle morgonstjernor kvad, gudssønerne av gleda song?
cum me laudarent simul astra matutina et iubilarent omnes filii Dei
8 Kven stengde havet inn med dører, då det braut ut or moderfang?
quis conclusit ostiis mare quando erumpebat quasi de vulva procedens
9 Då eg det skyer gav til klæde og myrkeskodd til sveip åt det
cum ponerem nubem vestimentum eius et caligine illud quasi pannis infantiae obvolverem
10 då eg for det ei grensa sette og trygga ho med port og bom
circumdedi illud terminis meis et posui vectem et ostia
11 og sagde: «Hit og ikkje lenger! Di byrge bylgja stogge her!»
et dixi usque huc venies et non procedes amplius et hic confringes tumentes fluctus tuos
12 Baud du vel dagsprett nokon gong? Gav du morgonroden stad,
numquid post ortum tuum praecepisti diluculo et ostendisti aurorae locum suum
13 so femner kringum ytste jordi, so syndaran’ vart riste av?
et tenuisti concutiens extrema terrae et excussisti impios ex ea
14 Då tek ho form som leir for segl, og all stend greinlegt som ein klædnad.
restituetur ut lutum signaculum et stabit sicut vestimentum
15 Då misser gudlause sitt ljos, den arm som lyfte seg, vert knekt.
auferetur ab impiis lux sua et brachium excelsum confringetur
16 Kom du til havsens kjeldor fram, hev du på avgrunns-botnen gjenge?
numquid ingressus es profunda maris et in novissimis abyssis deambulasti
17 Hev daude-portarn’ vist seg for deg? Ja, såg du daudeskuggens portar?
numquid apertae tibi sunt portae mortis et ostia tenebrosa vidisti
18 Og hev du vel jordviddi set? Kjenner du alt i hop, seg fram!
numquid considerasti latitudines terrae indica mihi si nosti omnia
19 Kvar finn ein veg dit ljoset bur? Og kvar hev myrkret heimen sin?
in qua via habitet lux et tenebrarum quis locus sit
20 So du kann henta deim til grensa og vita veg til deira hus.
ut ducas unumquodque ad terminos suos et intellegas semitas domus eius
21 Du veit det, du vart fødd den gong, og dagetalet ditt er stort.
sciebas tunc quod nasciturus esses et numerum dierum tuorum noveras
22 Kom du dit snøen uppspard ligg? Og såg du forrådshus for haglet,
numquid ingressus es thesauros nivis aut thesauros grandinis aspexisti
23 som eg til trengsle-tidi gøymer, til dagarne med kamp og krig?
quae praeparavi in tempus hostis in diem pugnae et belli
24 Kva veg tru ljoset deiler seg, austanvinden spreider seg på jordi?
per quam viam spargitur lux dividitur aestus super terram
25 Kven laga renna vel for regnet og brøytte veg for torestrålen,
quis dedit vehementissimo imbri cursum et viam sonantis tonitrui
26 so væta kjem til aude land, til øydemark der ingen bur,
ut plueret super terram absque homine in deserto ubi nullus mortalium commoratur
27 til kveikjing for den nakne heid, so gras kann gro der fyrr var bert?
ut impleret inviam et desolatam et produceret herbas virentes
28 Skal tru um regnet hev ein far? Kven avlar vel doggdroparne?
quis est pluviae pater vel quis genuit stillas roris
29 Kva moderliv kom isen or? Kven avla rim i himmelrømd,
de cuius utero egressa est glacies et gelu de caelo quis genuit
30 når vatnet hardnar liksom stein, når havflata stivnar til?
in similitudinem lapidis aquae durantur et superficies abyssi constringitur
31 Bind du vel bandet um Sjustjerna? Løyser du lekkjet av Orion?
numquid coniungere valebis micantes stellas Pliadis aut gyrum Arcturi poteris dissipare
32 Set du rett tid for dyreringen? Og driv du Bjørnen og hans ungar?
numquid producis luciferum in tempore suo et vesperum super filios terrae consurgere facis
33 Kjenner du himmelleverne? Gav du han yver jordi magt?
numquid nosti ordinem caeli et pones rationem eius in terra
34 Kann røysti di til skyi nå, so vatnet fløymer yver deg?
numquid elevabis in nebula vocem tuam et impetus aquarum operiet te
35 Byd du vel ljoni fara ut, so dei deg svarar: «Her er me?»
numquid mittes fulgura et ibunt et revertentia dicent tibi adsumus
36 Kven la i myrke skyer visdom? Kven gav forstand til hildringi?
quis posuit in visceribus hominis sapientiam vel quis dedit gallo intellegentiam
37 Kven tel med visdom skyerne? Kven tømer himmelfati ut,
quis enarravit caelorum rationem et concentum caeli quis dormire faciet
38 når turre mold vert samanrend, jordklumpar kleimer seg i hop?
quando fundebatur pulvis in terram et glebae conpingebantur
39 Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
numquid capies leaenae praedam et animam catulorum eius implebis
40 medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
quando cubant in antris et in specubus insidiantur
41 Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
quis praeparat corvo escam suam quando pulli eius ad Deum clamant vagantes eo quod non habeant cibos
