Jobs 38
1 Og Herren svara Job or stormen og sagde:
Forsothe the Lord answeride fro the whirlewynd to Joob,
2 «Kven er det som gjer rådgjerd myrk med ord som reint er utan skyn?
and seide, Who is this man, wlappynge sentences with vnwise wordis?
3 Spenn som ein mann ditt belte på, gjev meg på mine spursmål svar.
Girde thou as a man thi leendis; Y schal axe thee, and answere thou to me.
4 Kvar var du då eg grunna jordi? Seg fram, i fall du greida hev!
Where were thou, whanne Y settide the foundementis of erthe? schewe thou to me, if thou hast vndurstondyng.
5 Kven sette måli - veit du det? - Og spana målsnor yver henne?
Who settide mesures therof, if thou knowist? ethir who stretchide forth a lyne theronne?
6 Kvar vart pelaran’ sette ned? Kven la vel hennar hyrnestein,
On what thing ben the foundementis therof maad fast? ether who sente doun the corner stoon therof,
7 med alle morgonstjernor kvad, gudssønerne av gleda song?
whanne the morew sterris herieden me togidere, and alle the sones of God sungun ioyfuli?
8 Kven stengde havet inn med dører, då det braut ut or moderfang?
Who closide togidere the see with doris, whanne it brak out comynge forth as of the wombe?
9 Då eg det skyer gav til klæde og myrkeskodd til sveip åt det
Whanne Y settide a cloude the hilyng therof, and Y wlappide it with derknesse, as with clothis of yong childhed.
10 då eg for det ei grensa sette og trygga ho med port og bom
Y cumpasside it with my termes, and Y settide a barre, and doris;
11 og sagde: «Hit og ikkje lenger! Di byrge bylgja stogge her!»
and Y seide, `Til hidur thou schalt come, and thou schalt not go forth ferthere; and here thou schalt breke togidere thi bolnynge wawis.
12 Baud du vel dagsprett nokon gong? Gav du morgonroden stad,
Whethir aftir thi birthe thou comaundist to the bigynnyng of dai, and schewidist to the morewtid his place?
13 so femner kringum ytste jordi, so syndaran’ vart riste av?
Whethir thou heldist schakynge togidere the laste partis of erthe, and schakedist awei wickid men therfro?
14 Då tek ho form som leir for segl, og all stend greinlegt som ein klædnad.
A seeling schal be restorid as cley, and it schal stonde as a cloth.
15 Då misser gudlause sitt ljos, den arm som lyfte seg, vert knekt.
The liyt of wickid men schal be takun awey fro hem, and an hiy arm schal be brokun.
16 Kom du til havsens kjeldor fram, hev du på avgrunns-botnen gjenge?
Whethir thou entridist in to the depthe of the see, and walkidist in the laste partis of the occian?
17 Hev daude-portarn’ vist seg for deg? Ja, såg du daudeskuggens portar?
Whether the yatis of deeth ben openyd to thee, and `siest thou the derk doris?
18 Og hev du vel jordviddi set? Kjenner du alt i hop, seg fram!
Whethir thou hast biholde the brede of erthe? Schewe thou to me, if thou knowist alle thingis,
19 Kvar finn ein veg dit ljoset bur? Og kvar hev myrkret heimen sin?
in what weie the liyt dwellith, and which is the place of derknesse;
20 So du kann henta deim til grensa og vita veg til deira hus.
that thou lede ech thing to hise termes, and thou vndurstonde the weies of his hows.
21 Du veit det, du vart fødd den gong, og dagetalet ditt er stort.
Wistist thou thanne, that thou schuldist be borun, and knew thou the noumbre of thi daies?
22 Kom du dit snøen uppspard ligg? Og såg du forrådshus for haglet,
Whethir thou entridist in to the tresours of snow, ether biheldist thou the tresours of hail?
23 som eg til trengsle-tidi gøymer, til dagarne med kamp og krig?
whiche thingis Y made redy in to the tyme of an enemy, in to the dai of fiytyng and of batel.
24 Kva veg tru ljoset deiler seg, austanvinden spreider seg på jordi?
Bi what weie is the liyt spred abrood, heete is departid on erthe?
25 Kven laga renna vel for regnet og brøytte veg for torestrålen,
Who yaf cours to the strongeste reyn,
26 so væta kjem til aude land, til øydemark der ingen bur,
and weie of the thundur sownynge? That it schulde reyne on the erthe with out man in desert, where noon of deedli men dwellith?
27 til kveikjing for den nakne heid, so gras kann gro der fyrr var bert?
That it schulde fille a lond with out weie and desolat, and schulde brynge forth greene eerbis?
28 Skal tru um regnet hev ein far? Kven avlar vel doggdroparne?
Who is fadir of reyn, ether who gendride the dropis of deew?
29 Kva moderliv kom isen or? Kven avla rim i himmelrømd,
Of whos wombe yede out iys, and who gendride frost fro heuene?
30 når vatnet hardnar liksom stein, når havflata stivnar til?
Watris ben maad hard in the licnesse of stoon, and the ouer part of occian is streyned togidere.
31 Bind du vel bandet um Sjustjerna? Løyser du lekkjet av Orion?
Whether thou schalt mowe ioyne togidere schynynge sterris Pliades, ethir thou schalt mowe distrie the cumpas of Arturis?
32 Set du rett tid for dyreringen? Og driv du Bjørnen og hans ungar?
Whether thou bryngist forth Lucifer, `that is, dai sterre, in his tyme, and makist euene sterre to rise on the sones of erthe?
33 Kjenner du himmelleverne? Gav du han yver jordi magt?
Whether thou knowist the ordre of heuene, and schalt sette the resoun therof in erthe?
34 Kann røysti di til skyi nå, so vatnet fløymer yver deg?
Whethir thou schalt reise thi vois in to a cloude, and the fersnesse of watris schal hile thee?
35 Byd du vel ljoni fara ut, so dei deg svarar: «Her er me?»
Whethir thou schalt sende leitis, and tho schulen go, and tho schulen turne ayen, and schulen seie to thee, We ben present?
36 Kven la i myrke skyer visdom? Kven gav forstand til hildringi?
Who puttide wisdoom in the entrailis of man, ethir who yaf vndurstondyng to the cok?
37 Kven tel med visdom skyerne? Kven tømer himmelfati ut,
Who schal telle out the resoun of heuenes, and who schal make acordyng of heuene to sleep?
38 når turre mold vert samanrend, jordklumpar kleimer seg i hop?
Whanne dust was foundid in the erthe, and clottis weren ioyned togidere?
39 Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
Whether thou schalt take prey to the lionesse, and schalt fille the soulis of hir whelpis,
40 medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
whanne tho liggen in caues, and aspien in dennes?
41 Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
Who makith redi for the crowe his mete, whanne hise briddis crien to God, and wandren aboute, for tho han not meetis?
