Jobs 38
1 Og Herren svara Job or stormen og sagde:
Then the LORD answered Job out of the whirlwind, and said,
2 «Kven er det som gjer rådgjerd myrk med ord som reint er utan skyn?
Who is this that darkeneth counsel by words without knowledge?
3 Spenn som ein mann ditt belte på, gjev meg på mine spursmål svar.
Gird up now thy loins like a man; for I will demand of thee, and answer thou me.
4 Kvar var du då eg grunna jordi? Seg fram, i fall du greida hev!
Where wast thou when I laid the foundations of the earth? declare, if thou hast understanding.
5 Kven sette måli - veit du det? - Og spana målsnor yver henne?
Who hath laid the measures of it, if thou knowest? or who hath stretched the line upon it?
6 Kvar vart pelaran’ sette ned? Kven la vel hennar hyrnestein,
Upon what are the foundations of it fastened? or who laid its corner stone;
7 med alle morgonstjernor kvad, gudssønerne av gleda song?
When the morning stars sang together, and all the sons of God shouted for joy?
8 Kven stengde havet inn med dører, då det braut ut or moderfang?
Or who shut up the sea with doors, when it broke forth, as if it had issued out of the womb?
9 Då eg det skyer gav til klæde og myrkeskodd til sveip åt det
When I made a cloud its garment, and thick darkness a swaddlingband for it,
10 då eg for det ei grensa sette og trygga ho med port og bom
And broke up for it my decreed place, and set bars and doors,
11 og sagde: «Hit og ikkje lenger! Di byrge bylgja stogge her!»
And said, Thus far shalt thou come, but no further: and here shall thy proud waves be stayed?
12 Baud du vel dagsprett nokon gong? Gav du morgonroden stad,
Hast thou commanded the morning since thy days; and caused the dayspring to know its place;
13 so femner kringum ytste jordi, so syndaran’ vart riste av?
That it might take hold of the ends of earth, that the wicked might be shaken out of it?
14 Då tek ho form som leir for segl, og all stend greinlegt som ein klædnad.
It is turned as clay to the seal; and they stand as a garment.
15 Då misser gudlause sitt ljos, den arm som lyfte seg, vert knekt.
And from the wicked their light is withheld, and the high arm shall be broken.
16 Kom du til havsens kjeldor fram, hev du på avgrunns-botnen gjenge?
Hast thou entered into the springs of the sea? or hast thou walked in the search of the depth?
17 Hev daude-portarn’ vist seg for deg? Ja, såg du daudeskuggens portar?
Have the gates of death been revealed to thee? or hast thou seen the doors of the shadow of death?
18 Og hev du vel jordviddi set? Kjenner du alt i hop, seg fram!
Hast thou perceived the breadth of the earth? declare if thou knowest it all.
19 Kvar finn ein veg dit ljoset bur? Og kvar hev myrkret heimen sin?
Where is the way where light dwelleth? and as for darkness, where is its place,
20 So du kann henta deim til grensa og vita veg til deira hus.
That thou shouldest take it to its bound, and that thou shouldest know the paths to its house?
21 Du veit det, du vart fødd den gong, og dagetalet ditt er stort.
Knowest thou it, because thou wast then born? or because the number of thy days is great?
22 Kom du dit snøen uppspard ligg? Og såg du forrådshus for haglet,
Hast thou entered into the treasuries of the snow? or hast thou seen the treasuries of the hail,
23 som eg til trengsle-tidi gøymer, til dagarne med kamp og krig?
Which I have reserved against the time of trouble, against the day of battle and war?
24 Kva veg tru ljoset deiler seg, austanvinden spreider seg på jordi?
By what way is the light parted, which scattereth the east wind upon the earth?
25 Kven laga renna vel for regnet og brøytte veg for torestrålen,
Who hath divided a watercourse for the overflowing of waters, or a way for the lightning of thunder;
26 so væta kjem til aude land, til øydemark der ingen bur,
To cause it to rain on the earth, where no man is; on the wilderness, in which there is no man;
27 til kveikjing for den nakne heid, so gras kann gro der fyrr var bert?
To satisfy the desolate and waste ground; and to cause the bud of the tender herb to spring forth?
28 Skal tru um regnet hev ein far? Kven avlar vel doggdroparne?
Hath the rain a father? or who hath begotten the drops of the dew?
29 Kva moderliv kom isen or? Kven avla rim i himmelrømd,
Out of whose womb came the ice? and the hoary frost of heaven, who hath gendered it?
30 når vatnet hardnar liksom stein, når havflata stivnar til?
The waters are hid as with a stone, and the face of the deep is frozen.
31 Bind du vel bandet um Sjustjerna? Løyser du lekkjet av Orion?
Canst thou bind the sweet influences of Pleiades, or loose the bands of Orion?
32 Set du rett tid for dyreringen? Og driv du Bjørnen og hans ungar?
Canst thou bring forth Mazzaroth in its season? or canst thou guide Arcturus with its sons?
33 Kjenner du himmelleverne? Gav du han yver jordi magt?
Knowest thou the ordinances of heaven? canst thou set its dominion on the earth?
34 Kann røysti di til skyi nå, so vatnet fløymer yver deg?
Canst thou lift thy voice to the clouds, that abundance of waters may cover thee?
35 Byd du vel ljoni fara ut, so dei deg svarar: «Her er me?»
Canst thou send lightnings, that they may go, and say to thee, Here we are?
36 Kven la i myrke skyer visdom? Kven gav forstand til hildringi?
Who hath put wisdom in the inward parts? or who hath given understanding to the heart?
37 Kven tel med visdom skyerne? Kven tømer himmelfati ut,
Who can number the clouds in wisdom? or who can pour out the water bottles of heaven,
38 når turre mold vert samanrend, jordklumpar kleimer seg i hop?
When the dust groweth into hardness, and the clods cleave fast together?
39 Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
Wilt thou hunt the prey for the lion? or fill the appetite of the young lions,
40 medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
When they crouch in their dens, and abide in the covert to lie in wait?
41 Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
Who provideth for the raven his food? when his young ones cry to God, they wander for want of food.
