Jobs 38
1 Og Herren svara Job or stormen og sagde:
Then answered the Lord vnto Iob out of the whirle winde, and said,
2 «Kven er det som gjer rådgjerd myrk med ord som reint er utan skyn?
Who is this that darkeneth the counsell by wordes without knowledge?
3 Spenn som ein mann ditt belte på, gjev meg på mine spursmål svar.
Girde vp nowe thy loynes like a man: I will demande of thee and declare thou vnto me.
4 Kvar var du då eg grunna jordi? Seg fram, i fall du greida hev!
Where wast thou when I layd the foundations of the earth? declare, if thou hast vnderstanding,
5 Kven sette måli - veit du det? - Og spana målsnor yver henne?
Who hath layde the measures thereof, if thou knowest, or who hath stretched the line ouer it:
6 Kvar vart pelaran’ sette ned? Kven la vel hennar hyrnestein,
Whereupon are the foundations thereof set: or who layed the corner stone thereof:
7 med alle morgonstjernor kvad, gudssønerne av gleda song?
When the starres of the morning praysed me together, and all the children of God reioyced:
8 Kven stengde havet inn med dører, då det braut ut or moderfang?
Or who hath shut vp the Sea with doores, when it yssued and came foorth as out of the wombe:
9 Då eg det skyer gav til klæde og myrkeskodd til sveip åt det
When I made the cloudes as a couering thereof, and darkenesse as the swadeling bands thereof:
10 då eg for det ei grensa sette og trygga ho med port og bom
When I stablished my commandement vpon it, and set barres and doores,
11 og sagde: «Hit og ikkje lenger! Di byrge bylgja stogge her!»
And said, Hitherto shalt thou come, but no farther, and here shall it stay thy proude waues.
12 Baud du vel dagsprett nokon gong? Gav du morgonroden stad,
Hast thou commanded the morning since thy dayes? hast thou caused the morning to knowe his place,
13 so femner kringum ytste jordi, so syndaran’ vart riste av?
That it might take hold of the corners of the earth, and that the wicked might be shaken out of it?
14 Då tek ho form som leir for segl, og all stend greinlegt som ein klædnad.
It is turned as clay to facion, and all stand vp as a garment.
15 Då misser gudlause sitt ljos, den arm som lyfte seg, vert knekt.
And from the wicked their light shall be taken away, and the hie arme shalbe broken.
16 Kom du til havsens kjeldor fram, hev du på avgrunns-botnen gjenge?
Hast thou entred into the bottomes of the sea? or hast thou walked to seeke out the depth?
17 Hev daude-portarn’ vist seg for deg? Ja, såg du daudeskuggens portar?
Haue the gates of death bene opened vnto thee? or hast thou seene the gates of the shadowe of death?
18 Og hev du vel jordviddi set? Kjenner du alt i hop, seg fram!
Hast thou perceiued the breadth of the earth? tell if thou knowest all this.
19 Kvar finn ein veg dit ljoset bur? Og kvar hev myrkret heimen sin?
Where is the way where light dwelleth? and where is the place of darkenesse,
20 So du kann henta deim til grensa og vita veg til deira hus.
That thou shouldest receiue it in the boundes thereof, and that thou shouldest knowe the paths to the house thereof?
21 Du veit det, du vart fødd den gong, og dagetalet ditt er stort.
Knewest thou it, because thou wast then borne, and because the nomber of thy dayes is great?
22 Kom du dit snøen uppspard ligg? Og såg du forrådshus for haglet,
Hast thou entred into the treasures of the snow? or hast thou seene the treasures of ye haile,
23 som eg til trengsle-tidi gøymer, til dagarne med kamp og krig?
Which I haue hid against the time of trouble, against the day of warre and battell?
24 Kva veg tru ljoset deiler seg, austanvinden spreider seg på jordi?
By what way is the light parted, which scattereth the East winde vpon the earth?
25 Kven laga renna vel for regnet og brøytte veg for torestrålen,
Who hath deuided the spowtes for the raine? or the way for the lightning of ye thunders,
26 so væta kjem til aude land, til øydemark der ingen bur,
To cause it to raine on the earth where no man is, and in the wildernes where there is no man?
27 til kveikjing for den nakne heid, so gras kann gro der fyrr var bert?
To fulfil the wilde and waste place, and to cause the bud of the herbe to spring forth?
28 Skal tru um regnet hev ein far? Kven avlar vel doggdroparne?
Who is the father of the rayne? or who hath begotten the droppes of the dewe?
29 Kva moderliv kom isen or? Kven avla rim i himmelrømd,
Out of whose wombe came the yee? who hath ingendred the frost of the heauen?
30 når vatnet hardnar liksom stein, når havflata stivnar til?
The waters are hid as with a stone: and the face of the depth is frosen.
31 Bind du vel bandet um Sjustjerna? Løyser du lekkjet av Orion?
Canst thou restraine the sweete influences of the Pleiades? or loose the bandes of Orion?
32 Set du rett tid for dyreringen? Og driv du Bjørnen og hans ungar?
Canst thou bring foorth Mazzaroth in their time? canst thou also guide Arcturus with his sonnes?
33 Kjenner du himmelleverne? Gav du han yver jordi magt?
Knowest thou the course of heauen, or canst thou set the rule thereof in the earth?
34 Kann røysti di til skyi nå, so vatnet fløymer yver deg?
Canst thou lift vp thy voice to the cloudes that the aboundance of water may couer thee?
35 Byd du vel ljoni fara ut, so dei deg svarar: «Her er me?»
Canst thou sende the lightenings that they may walke, and say vnto thee, Loe, heere we are?
36 Kven la i myrke skyer visdom? Kven gav forstand til hildringi?
Who hath put wisedome in the reines? or who hath giuen the heart vnderstanding?
37 Kven tel med visdom skyerne? Kven tømer himmelfati ut,
Who can nomber cloudes by wisedome? or who can cause to cease the bottels of heaue,
38 når turre mold vert samanrend, jordklumpar kleimer seg i hop?
When the earth groweth into hardnesse, and the clottes are fast together?
39 Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
Wilt thou hunt the pray for the lyon? or fill the appetite of the lyons whelpes,
40 medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
When they couch in their places, and remaine in the couert to lye in waite?
41 Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
Who prepareth for the rauen his meate, when his birdes crie vnto God, wandering for lacke of meate?
