Jobs 38
1 Og Herren svara Job or stormen og sagde:
BOEIPA loh Job te hlipuei khui lamloh a doo tih,
2 «Kven er det som gjer rådgjerd myrk med ord som reint er utan skyn?
Mingnah aka tal olthui neh cilsuep aka hmuep sak te unim?
3 Spenn som ein mann ditt belte på, gjev meg på mine spursmål svar.
Hlang bangla na pumpu yen lamtah nang kan dawt bangla kai he n'tueng laeh.
4 Kvar var du då eg grunna jordi? Seg fram, i fall du greida hev!
Diklai ka suen vaengah melam na om? Yakmingnah na ming atah thui lah.
5 Kven sette måli - veit du det? - Og spana målsnor yver henne?
U loh a khodang a khueh khaw na ming van nim? A soah rhilam aka yueng khaw unim?
6 Kvar vart pelaran’ sette ned? Kven la vel hennar hyrnestein,
A buenhol te me dongah nim a buen tih, a bangkil lung te unim aka thuinuet?
7 med alle morgonstjernor kvad, gudssønerne av gleda song?
Mincang aisi rhoek rhenten tamhoe uh tih Pathen ca rhoek boeih yuhui uh.
8 Kven stengde havet inn med dører, då det braut ut or moderfang?
Tuitunli te a bung lamloh a poh tih a coe vaengah thohkhaih neh a tlaeng.
9 Då eg det skyer gav til klæde og myrkeskodd til sveip åt det
Kai loh cingmai kah a pueinak neh anih kah yinnah hni khaw ka khueh pah.
10 då eg for det ei grensa sette og trygga ho med port og bom
Ka oltlueh he anih ham ka tlueh pah tih thohkalh neh thohkhaih khaw ka khueh pah.
11 og sagde: «Hit og ikkje lenger! Di byrge bylgja stogge her!»
He hil ka ti vaengah ha mop lamtah koei boeh. Na hoemdamnah tuiphu te he ah he khueh laeh.
12 Baud du vel dagsprett nokon gong? Gav du morgonroden stad,
Namah tue vaengah mincang ke na uen a? Khothaih ke na ming tih amah hmuen ah khothaih a om khaw na ming.
13 so femner kringum ytste jordi, so syndaran’ vart riste av?
Te lamkah halang rhoek khoek ham neh diklai hmoi a tuuk sak ham khaw.
14 Då tek ho form som leir for segl, og all stend greinlegt som ein klædnad.
Dikpo kutbuen bangla poehlip tih pueinak bangla pai.
15 Då misser gudlause sitt ljos, den arm som lyfte seg, vert knekt.
Halang rhoek te amamih kah vangnah a hloh pah tih ban a thueng khaw a tlawt sak.
16 Kom du til havsens kjeldor fram, hev du på avgrunns-botnen gjenge?
Tuitunli kah tuiput la na pawk tih tuidung kah khenah dongah na pongpa vai a?
17 Hev daude-portarn’ vist seg for deg? Ja, såg du daudeskuggens portar?
Nang taengah dueknah vongka rhoek ah uh tih dueknah hlipkhup vongka te na hmuh a?
18 Og hev du vel jordviddi set? Kjenner du alt i hop, seg fram!
Diklai hmuenka duela na yakming nim? A cungkuem la na ming atah thui lah.
19 Kvar finn ein veg dit ljoset bur? Og kvar hev myrkret heimen sin?
Vangnah aka om longpuei he menim? Hmaisuep kah a hmuen he melae?
20 So du kann henta deim til grensa og vita veg til deira hus.
Te te amah khorhi la na thak van tih a im kah a hawn khaw na yakming van nim?
21 Du veit det, du vart fødd den gong, og dagetalet ditt er stort.
Nang n'sak tih na khohnin kah a tarhing a puh daengah ni na ming pueng.
22 Kom du dit snøen uppspard ligg? Og såg du forrådshus for haglet,
Vuelsong thakvoh khuila na kun tih rhaelnu thakvoh na hmuh a?
23 som eg til trengsle-tidi gøymer, til dagarne med kamp og krig?
Te te rhal tue vaengkah ham khaw, caemrhal neh caemtloek tue vaengkah ham khaw ka tuem pueng.
24 Kva veg tru ljoset deiler seg, austanvinden spreider seg på jordi?
Diklai ah kanghawn loh a taekyak tih, vangnah loh a tael longpuei te menim?
25 Kven laga renna vel for regnet og brøytte veg for torestrålen,
Tuilong lungpook ham neh rhaek ol ham longpuei aka tael te unim?
26 so væta kjem til aude land, til øydemark der ingen bur,
A khuiah tongpa aka om pawh khosoek neh hlang aka tal khohmuen ah khaw rhotui aka tlan sak la,
27 til kveikjing for den nakne heid, so gras kann gro der fyrr var bert?
khohli rhamrhael neh imrhong aka hah sak la, toitlim annoe aka poe sak la om coeng.
28 Skal tru um regnet hev ein far? Kven avlar vel doggdroparne?
Khotlan te a napa om a? Buemtui tuicip te ulong a sak?
29 Kva moderliv kom isen or? Kven avla rim i himmelrømd,
Rhaelnu he u kah bungko lamkah nim a thoeng tih, vaan vueltling te ulong a sak?
30 når vatnet hardnar liksom stein, når havflata stivnar til?
Tui khaw lungto bangla thuh uh tih tuidung hman ah khal.
31 Bind du vel bandet um Sjustjerna? Løyser du lekkjet av Orion?
Airhitbom kah omngaih omloe te na hlaengtang tih buhol phueihrhui khaw na hlawt thai aya?
32 Set du rett tid for dyreringen? Og driv du Bjørnen og hans ungar?
Mazzaroth aisi te amah tue vaengah na thoeng sak tih Ayish aisi te a ca rhoek neh na mawt a?
33 Kjenner du himmelleverne? Gav du han yver jordi magt?
Vaan kah khosing te na ming atah amah kah laithuithainah te diklai ah na khueh a?
34 Kann røysti di til skyi nå, so vatnet fløymer yver deg?
Na ol te khomai dongla na huel thai tih tuili tui te na khuk thai a?
35 Byd du vel ljoni fara ut, so dei deg svarar: «Her er me?»
Rhaek na tueih vaengah cet uh tih nang taengah, “Kaimih la he,” a ti uh a?
36 Kven la i myrke skyer visdom? Kven gav forstand til hildringi?
Kodang khuila cueihnah aka khueh te unim? Kopoek khuiah yakmingnah aka pae te unim?
37 Kven tel med visdom skyerne? Kven tømer himmelfati ut,
Cueihnah neh khomong aka tae te unim? Vaan tuitang aka thael te unim?
38 når turre mold vert samanrend, jordklumpar kleimer seg i hop?
Me vaengah lae Laipi a hlawn la a hlom tih dikmuh a man sak?
39 Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
sathuengnu hamla maeh na mae pah tih sathuengca kah hingnah na tom pah a?
40 medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
Me vaengah lae a khuisaek ah a ngam uh tih thingpuep khui ah a kol uh?
41 Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
A sakah te vangak ham aka tawn pah te unim? A camoe, a camoe uh vaengah tah Pathen taengah bomnah a bih uh dae caak mueh la kho a hmang uh.
