Jobs 37
1 For dette bivrar hjarta mitt og lyfter seg frå staden sin.
Aye, my heart trembleth at this also, and leapeth up out of its place:
2 Å, høyr på harmen i hans røyst, den dun som dundrar or hans munn!
Hear attentively the roar of his voice, and the murmur going forth from his mouth.
3 Det fer burt under himmelkvelv, men elden skin til heimsens endar.
He sendeth it forth under the whole heaven, and his lightning unto the ends of the earth.
4 So burar røysti etterpå, han torar med sitt stolte mod, og ljoni held han ikkje att når røysti si han ljoma let.
After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellency, and holdeth not back the flashes when his voice is heard.
5 Gud torar underfullt med røysti, gjer storverk som me ei kann skyna.
God thundereth marvellously with his voice, doing great things which we do not comprehend.
6 Han snøen byd: «Fall ned til jord!» Til regnet og, sitt sterke silregn.
For he saith to the snow, Fall on the earth! and to the pouring rain, even the pouring rains of his might.
7 Han stengjer av for mannehand, so all hans skapning læra må.
He sealeth up the hand of every man; that all men may know his work.
8 Villdyri gjeng til sine hi og kvilar på sin legestad.
And the wild beast goeth into its lair, and they remain in their dens.
9 Or inste kammer kjem det storm, og kulde ut av vindarne.
From the chamber [of the south] cometh the whirlwind; and cold from the winds of the north.
10 Utav Guds ande gustar frost, dei vide vatni kjem i tvang.
By the breath of God ice is given; and the breadth of the waters is straitened.
11 Han lastar skyi og med væta og breider sine elding-skyer,
Also with plentiful moisture he loadeth the thick clouds, his light dispels the cloud;
12 og hit og dit dei hastar fram, og skifter leid som han det vil og set i verk det som han byd, utyver vide jordheims-kringen;
And they are turned every way by his guidance, that they may do whatsoever he commandeth them upon the face of the circuit of the earth,
13 anten til ris, når jordi treng det, ell’ og med nåde lyt dei råka.
Whether he cause it to come as a rod, or for his land, or in mercy.
14 Job, lyd på dette, statt no still, gjev gaum på undri Gud hev gjort!
Hearken unto this, Job; stand still and discern the wondrous works of God.
15 Veit du når Gud deim segjer fyre, og let sitt ljos or skyi skina?
Dost thou know how God hath disposed them, and how he causeth the lightning of his cloud to flash?
16 Veit du vel korleis skyi sviv, um underi åt den Allvise?
Dost thou know about the balancings of the clouds, the wondrous works of him that is perfect in knowledge?
17 Du som i heite klæde styn, når jordi brenn i sunnanvind?
How thy garments become warm when he quieteth the earth by the south wind?
18 Gjer du med honom himmelkvelven, som er so fast som støypte spegel?
Hast thou with him spread out the sky, firm, like a molten mirror?
19 Lær oss, kva me skal segja honom! Me tegja lyt for berre myrker.
Teach us what we shall say unto him! We cannot order [our words] by reason of darkness.
20 Skal han få melding at eg talar? Vil nokon ynskja seg å tynast?
Shall it be told him if I would speak? if a man [so] say, surely he shall be swallowed up.
21 No kann ein ikkje ljoset sjå, um enn det klårt på himmeln skin, men vinden sopar skyi burt.
And now [men] see not the light as it gleameth, it is [hidden] in the skies. But the wind passeth by and cleareth them.
22 Langt nordanfrå kjem gullet hit, ein fælsleg glans ligg yver Gud.
From the north cometh gold; with God is terrible majesty.
23 Til Allvald kann me ikkje nå, til han som er so stor i magt; men rett og rettferd ei han krenkjer.
The Almighty, we cannot find him out: excellent in power, and in judgment, and in abundance of justice, he doth not afflict.
24 Difor ber folket age for han, han ansar ingen sjølvklok mann.»
Men do therefore fear him: he respecteth not any that are wise of heart.
