Jobs 36
1 Og Elihu heldt fram og sagde:
Elihu also proceeded and sayde,
2 «Vent litt og lat meg tala til deg! For endå hev eg ord for Gud;
Suffer me a litle, and I will instruct thee: for I haue yet to speake on Gods behalfe.
3 eg hentar kunnskap langan leid, skal hjelpa skaparen til rett.
I will fetche my knowledge afarre off, and will attribute righteousnes vnto my Maker.
4 For visst, mitt ord skal ikkje ljuga; framfor deg stend ein full-lærd mann.
For truely my wordes shall not be false, and he that is perfect in knowledge, speaketh with thee.
5 Sjå, Gud er sterk, men vander ingen, han som er veldug i forstandskraft.
Behold, the mighty God casteth away none that is mighty and valiant of courage.
6 Han let’kje gudlaus mann få liva; men armingarne gjev han rett.
He mainteineth not the wicked, but he giueth iudgement to the afflicted.
7 Han snur’kje augo frå rettvise; hjå kongar på sin konungsstol han let deim ævleg sitja høgt.
He withdraweth not his eyes from the righteous, but they are with Kings in ye throne, where he placeth them for euer: thus they are exalted.
8 Um dei i lekkjor bundne vart og i ulukkesnaror fanga,
And if they bee bound in fetters and tyed with the cordes of affliction,
9 so synar han deim deira ferd og brot - at dei ovmoda seg -
Then will he shewe them their worke and their sinnes, because they haue bene proude.
10 til refsing opnar øyro deira og byd deim venda um frå syndi.
He openeth also their eare to discipline, and commandeth them that they returne from iniquity.
11 Um dei då høyrer vil og lyda, so liver dei sitt liv i lukka og sine år i herlegdom;
If they obey and serue him, they shall end their dayes in prosperity, and their yeres in pleasures.
12 um ikkje, fær dei styng av spjotet, og i sin dårskap andast dei.
But if they wil not obey, they shall passe by the sworde, and perish without knowledge.
13 Men vreiden trivst i vonde hjarto; dei bed’kje, um dei bundne vert;
But the hypocrites of heart increase the wrath: for they call not when he bindeth them.
14 i ungdomstidi skal dei døy, forgangast som utukt-sveinar.
Their soule dyeth in youth, and their life among the whoremongers.
15 Han frelser arming ved hans naud, opnar hans øyro gjenom trengsla.
He deliuereth the poore in his affliction, and openeth their eare in trouble.
16 Deg og han lokkar ut or trengsla, fritt fær du det og ikkje trongt, ditt bord er fullt av feite retter.
Euen so woulde he haue taken thee out of the streight place into a broade place and not shut vp beneath: and that which resteth vpon thy table, had bene full of fat.
17 Men fær du straff som syndug mann, i fall hans domsord held deg fast.
But thou art ful of the iudgement of the wicked, though iudgement and equitie maintaine all things.
18 Lat ikkje tukti avla vreide, den tunge bot deg leida vilt!
For Gods wrath is, least hee should take that away in thine abundance: for no multitude of giftes can deliuer thee.
19 Kann klaga hjelpa deg or naud, kor mykje enn du stræva vil?
Wil he regard thy riches? he regardeth not golde, nor all them that excel in strength.
20 Du må’kje lengta etter natti då folk vert rykte frå sin stad!
Be not carefull in the night, howe he destroyeth the people out of their place.
21 Gjev agt, so ei til synd du vender, for det du heller vil enn lida.
Take thou heede: looke not to iniquitie: for thou hast chosen it rather then affliction.
22 Sjå, Gud er upphøgd i sitt velde; kven er ein lærar slik som han?
Beholde, God exalteth by his power: what teacher is like him?
23 Kven hev vel vegen lagt for honom? Kven sagde vel: «Du hev urett gjort?»
Who hath appointed to him his way? or who can say, Thou hast done wickedly?
24 Hugs på å prisa høgt hans verk, som menneski hev sunge um!
Remember that thou magnifie his worke, which men behold.
25 Kvart menneskje med lyst det ser, mann-ætti ser det langan leid.
All men see it, and men beholde it afarre off.
26 Upphøgd, uskynande er Gud, hans liveår kann ingen telja,
Beholde, God is excellent, and we knowe him not, neither can the nomber of his yeres bee searched out.
27 for han dreg vatsdroparne, so det vert regn av skodde-eim.
When he restraineth the droppes of water, the rayne powreth down by the vapour thereof,
28 Og ifrå skyerne det fløymer og dryp ned yver mange folk.
Which raine the cloudes do droppe and let fall abundantly vpon man.
29 Kven skynar vel skyhoparne og torebraket frå hans hytta?
Who can know the diuisions of ye clouds and the thunders of his tabernacle?
30 Han breider ljoset sitt ikring seg og let det hylja havsens røter.
Beholde, he spreadeth his light vpon it, and couereth the bottome of the sea.
31 Soleis han dømer folkeslag og skiftar brød i ovmengd ut.
For thereby hee iudgeth the people, and giueth meate abundantly.
32 Han sveiper henderne i ljos og sender det mot fienden.
He couereth the light with the clouds, and commandeth them to go against it.
33 Hans tora meldar um hans koma, ja, feet varslar når han kjem.
His companion sheweth him thereof, and there is anger in rising vp.
