< Jobs 35 >

1 Og Elihu tok til ords og sagde:
igitur Heliu haec rursum locutus est
2 «Seg, trur du vel at slikt er rett, so du meir rettvis er enn Gud,
numquid aequa tibi videtur tua cogitatio ut diceres iustior Deo sum
3 når djervt du spør: «Kva gagn hev eg, kva løn um eg frå syndi flyr?»
dixisti enim non tibi placet quod rectum est vel quid tibi proderit si ego peccavero
4 På dette vil eg svara deg og likeins venerne med deg.
itaque ego respondebo sermonibus tuis et amicis tuis tecum
5 Ditt auga du mot himmelen snu, og sjå på skyerne der uppe!
suspice caelum et intuere et contemplare aethera quod altior te sit
6 Di synd, kann ho vel skade honom? Lid han, um dine brot er mange?
si peccaveris quid ei nocebis et si multiplicatae fuerint iniquitates tuae quid facies contra eum
7 Er du rettvis, kva gjev du honom? Kva fær han då utav di hand?
porro si iuste egeris quid donabis ei aut quid de manu tua accipiet
8 Di synd vedkjem ein mann som deg, di rettferd gjeld eit menneskje.
homini qui similis tui est nocebit impietas tua et filium hominis adiuvabit iustitia tua
9 Dei klagar yver urett stor og skrik um hjelp mot valdsmenns arm;
propter multitudinem calumniatorum clamabunt et heiulabunt propter vim brachii tyrannorum
10 men spør’kje: «Kvar er Gud, min skapar, som let ved natt lovsongar tona,
et non dixit ubi est Deus qui fecit me qui dedit carmina in nocte
11 gjev oss meir vit enn dyr på mark og meir forstand enn fugl i luft?»
qui docet nos super iumenta terrae et super volucres caeli erudit nos
12 Der ropar dei - han svarar ikkje - um hjelp mot ovmod hjå dei vonde.
ibi clamabunt et non exaudiet propter superbiam malorum
13 Gud høyrer ei på tome ord, slikt agtar Allvald ikkje på.
non ergo frustra audiet Deus et Omnipotens singulorum causas intuebitur
14 Um enn du segjer du ei ser han, han ser han nok saki, bi på honom!
etiam cum dixeris non considerat iudicare coram eo et expecta eum
15 Og no, når vreiden hans ei refser, tru han ei kjenner dårskapen?
nunc enim non infert furorem suum nec ulciscitur scelus valde
16 Men Job let upp sin munn til fåfengd, uvitugt talar han so mykje.»
ergo Iob frustra aperit os suum et absque scientia verba multiplicat

< Jobs 35 >