< Jobs 35 >
1 Og Elihu tok til ords og sagde:
Moreover Elihu, responded and said: —
2 «Seg, trur du vel at slikt er rett, so du meir rettvis er enn Gud,
This, dost thou think to be right? Thou hast said—My righteousness is more than GOD’S.
3 når djervt du spør: «Kva gagn hev eg, kva løn um eg frå syndi flyr?»
For thou dost say, How can one profit by thee? How can I benefit, more than by my sin?
4 På dette vil eg svara deg og likeins venerne med deg.
I, will answer thee plainly, and thy friends with thee.
5 Ditt auga du mot himmelen snu, og sjå på skyerne der uppe!
Look at the heavens and see, —and survey the skies—they are higher than thou.
6 Di synd, kann ho vel skade honom? Lid han, um dine brot er mange?
If thou sinnest, what canst thou work against him? Or, if thy transgressions be multiplied, what canst thou do unto him?
7 Er du rettvis, kva gjev du honom? Kva fær han då utav di hand?
If thou art righteous, what canst thou give unto him? Or what, at thy hand, can he accept?
8 Di synd vedkjem ein mann som deg, di rettferd gjeld eit menneskje.
Unto a man like thyself, might thy lawlessness [reach], and, unto a son of the earth-born, thy righteousness.
9 Dei klagar yver urett stor og skrik um hjelp mot valdsmenns arm;
By reason of the multitude of oppressions, [men] make outcry, They cry for help, by reason of the arm of the mighty;
10 men spør’kje: «Kvar er Gud, min skapar, som let ved natt lovsongar tona,
But none saith—Where is GOD my maker, Who giveth songs in the night;
11 gjev oss meir vit enn dyr på mark og meir forstand enn fugl i luft?»
Who teacheth us more than the beasts of the earth, and, beyond the bird of the heavens, giveth us wisdom?
12 Der ropar dei - han svarar ikkje - um hjelp mot ovmod hjå dei vonde.
There, [men] make outcry, and he answereth not, because of the arrogance of evil-doers.
13 Gud høyrer ei på tome ord, slikt agtar Allvald ikkje på.
Howbeit, vanity, will GOD not hear, Yea, the Almighty, will not regard it.
14 Um enn du segjer du ei ser han, han ser han nok saki, bi på honom!
How much less when thou sayest thou wilt not regard him! The cause, is before him, and thou must wait for him.
15 Og no, når vreiden hans ei refser, tru han ei kjenner dårskapen?
But, now, because it is not so, [thou sayest] —His anger hath punished, and yet hath he not at all known of transgression;
16 Men Job let upp sin munn til fåfengd, uvitugt talar han so mykje.»
Thus, Job, vainly openeth his mouth, Without knowledge, he multiplieth words.