Jobs 34
1 Og Elihu tok til ords og sagde:
Eliú respondeu mais, dizendo:
2 «Vismenner, høyr på ordi mine! Kunnige folk, lyd no på meg!
Ouvi, vós sábios, minhas palavras; e vós, inteligentes, dai-me ouvidos.
3 For ordi prøver ein med øyro, som ein med gomen maten smakar.
Porque o ouvido prova as palavras, assim como o paladar experimenta a comida.
4 So lat oss no det rette velja og saman finna ut det gode!
Escolhamos para nós o que é correto, [e] conheçamos entre nós o que é bom.
5 For Job hev sagt: «Eg skuldfri er; min rett hev Gud ifrå meg teke;
Pois Jó disse: Eu sou justo, e Deus tem me tirado meu direito.
6 tråss i min rett, stend eg som ljugar, uskuldig fekk eg ulivssår.»
Por acaso devo eu mentir quanto ao meu direito? Minha ferida é dolorosa mesmo que eu não tenha transgressão.
7 Finst det vel nokon mann som Job? som gløyper hædings ord som vatn,
Que homem há como Jó, que bebe o escárnio como água?
8 som held med illgjerdsmenner lag, hev umgang med gudlause folk?
E que caminha na companhia dos que praticam maldade, e anda com homens perversos?
9 For han hev sagt: «Kva gagnar det ein mann å vera ven med Gud?»
Porque disse: De nada aproveita ao homem agradar-se em Deus.
10 Difor, de menn med vit, høyr meg! D’er langt frå Gud å vera gudlaus, frå Allvalds-Gud å gjera urett.
Portanto vós, homens de bom-senso, escutai-me; longe de Deus esteja a maldade, e do Todo- Poderoso a perversidade!
11 Han løner mannen for hans gjerd, fer med han etter all hans ferd.
Porque ele paga ao ser humano [conforme] sua obra, e faz a cada um conforme o seu caminho.
12 Nei, urettferdig er’kje Gud, og Allvald krenkjer ikkje retten.
Certamente Deus não faz injustiça, e o Todo-Poderoso não perverte o direito.
13 Kven let vel honom styra jordi? Og kven hev grunna jordheims-kringen?
Quem o pôs para administrar a terra? E quem dispôs a todo o mundo?
14 Um han på seg åleine tenkte og drog sin ande til seg att,
Se ele tomasse a decisão, e recolhesse para si seu espírito e seu fôlego,
15 då gjekk alt livande til grunns, og menneskja vart atter mold.
Toda carne juntamente expiraria, e o ser humano se tornaria em pó.
16 Um du er klok, so høyr på dette, og lyd på ljoden av mitt ord!
Se pois há [em ti] entendimento, ouve isto: dá ouvidos ao som de minhas palavras.
17 Kann ein som hatar retten, styra? Fordømer du den allrettvise?
Por acaso quem odeia a justiça poderá governar? E condenarás tu ao Poderoso Justo?
18 Kann ein til kongen segja: «Niding!» Og til dei megtige: «Du brotsmann?»
Pode, por acaso, o rei ser chamado de vil, [e] os príncipes de perversos?
19 Til han som ei gjer skil på fyrstar, og ikkje vyrder rik mot fatig. Av di hans hand hev skapt deim alle?
[Quanto menos] a aquele que não faz acepção de pessoas de príncipes, nem valoriza mais o rico que o pobre! Pois todos são obras de suas mãos.
20 Dei andast brått og midt um natti, eit folk avjagast og kverv burt, stormenn forgjengst i hjelpeløysa.
Em um momento morrem; e à meia noite os povos são sacudidos, e passam; e o poderoso será tomado sem ação humana.
21 Hans augo ser til mannsens ferd, han skodar kvart eit stig han tek;
Porque seus olhos estão sobre os caminhos do homem, e ele vê todos os seus passos.
22 det finst’kje skugge eller myrker der illgjerdsmenn kann løyna seg.
Não há trevas nem sombra de morte em que os que praticam maldade possam se esconder.
23 Han tarv’kje lenge sjå på mannen fyrr han lyt møta Gud til doms.
Pois ele não precisa observar tanto ao homem para que este possa entrar em juízo com Deus.
24 Han utan forhøyr storfolk krasar og andre set i deira stad.
Ele quebranta aos fortes sem [precisar de] investigação, e põe outros em seu lugar.
25 Han kjennar heile deira verk og gjev um natti deim til tyning.
Visto que ele conhece suas obras, de noite os trastorna, e ficam destroçados.
26 Han tuktar deim som illgjerdsmenner, ein stad der alle kann det sjå,
Ele os espanca à vista pública por serem maus.
27 dei som hev vike burt frå han og ikkje hev hans vegar fylgt -
Pois eles se desviaram de segui-lo, e não deram atenção a nenhum de seus caminhos.
28 so han kann høyra armods klaga og jammerskrik frå undertrykte.
Assim fizeram com que viesse a ele o clamor do pobre, e ele ouvisse o clamor dos aflitos.
29 Fær han det stilt, kven vil fordøma? Løyner han seg - kven kann då sjå han? - for folkemugen og for mannen,
E se ele ficar quieto, quem [o] condenará? Se ele esconder o rosto, quem o olhará? [Ele está] quer sobre um povo, quer sobre um único ser humano,
30 so ikkje gudlaus mann skal råda og vera snaror yver folket.
Para que a pessoa hipócrita não reine, [e] não haja ciladas ao povo.
31 For segjer ein vel so til Gud: «Ovmodigt hev eg bore meg; eg vil ikkje lenger vera vond.
Por que [não tão somente] se diz: Suportei [teu castigo] não farei mais o que é errado;
32 Vis du meg det eg ikkje ser! hev eg gjort synd, vil eg snu um?»
Ensina-me o que não vejo; se fiz alguma maldade, nunca mais a farei?
33 Skal han då straffa som du tykkjer? D’er du som er den misnøgde; so lyt du velja, ikkje eg; og du fær segja det du veit.
Será a recompensa da parte dele como tu queres, para que a recuses? És tu que escolhes, e não eu; o que tu sabes, fala.
34 Dei kloke folk vil segja til meg, og kvar ein vismann som meg høyrer:
As pessoas de entendimento dirão comigo, e o homem sábio me ouvirá;
35 «Job talar ikkje med forstand hans ord er utan ettertanke.»
Jó não fala com conhecimento, e a suas palavras falta prudência.
36 Gjev Job må allstødt verta prøvd for sine svar på nidings vis!
Queria eu que Jó fosse provado até o fim, por causa de suas respostas comparáveis a de homens malignos.
37 For han legg brotsverk til si synd og ber seg vyrdlaust millom oss, og talar mange ord mot Gud.»
Pois ao seu pecado ele acrescentou rebeldia; ele bate as mãos [de forma desrespeitosa] entre nós, e multiplica suas palavras contra Deus.
