Jobs 34
1 Og Elihu tok til ords og sagde:
Respondeu mais Elihu, e disse:
2 «Vismenner, høyr på ordi mine! Kunnige folk, lyd no på meg!
Ouvi, vós, sabios, as minhas razões: e vós, entendidos, inclinae, os ouvidos para mim.
3 For ordi prøver ein med øyro, som ein med gomen maten smakar.
Porque o ouvido prova as palavras, como o paladar gosta a comida.
4 So lat oss no det rette velja og saman finna ut det gode!
O que é direito escolhamos para nós: e conheçamos entre nós o que é bom.
5 For Job hev sagt: «Eg skuldfri er; min rett hev Gud ifrå meg teke;
Porque Job disse: Sou justo; e Deus tirou o meu direito.
6 tråss i min rett, stend eg som ljugar, uskuldig fekk eg ulivssår.»
No meu direito me é forçoso mentir: dolorosa é a minha frecháda sem transgressão.
7 Finst det vel nokon mann som Job? som gløyper hædings ord som vatn,
Que homem ha como Job, que bebe a zombaria como agua?
8 som held med illgjerdsmenner lag, hev umgang med gudlause folk?
E caminha em companhia com os que obram a iniquidade, e anda com homens impios?
9 For han hev sagt: «Kva gagnar det ein mann å vera ven med Gud?»
Porque disse: De nada aproveita ao homem o comprazer-se em Deus.
10 Difor, de menn med vit, høyr meg! D’er langt frå Gud å vera gudlaus, frå Allvalds-Gud å gjera urett.
Pelo que vós, homens d'entendimento, escutae-me: Deus esteja longe da impiedade, e o Todo-poderoso da perversidade!
11 Han løner mannen for hans gjerd, fer med han etter all hans ferd.
Porque, segundo a obra do homem, elle lh'o paga; e segundo o caminho de cada um lh'o faz achar.
12 Nei, urettferdig er’kje Gud, og Allvald krenkjer ikkje retten.
Tambem, na verdade, Deus não obra impiamente; nem o Todo-poderoso perverte o juizo.
13 Kven let vel honom styra jordi? Og kven hev grunna jordheims-kringen?
Quem lhe pedia conta do governo da terra? e quem dispoz a todo o mundo?
14 Um han på seg åleine tenkte og drog sin ande til seg att,
Se pozesse o seu coração contra elle, recolheria para si o seu espirito e o seu folego.
15 då gjekk alt livande til grunns, og menneskja vart atter mold.
Toda a carne juntamente expiraria, e o homem se voltaria para o pó.
16 Um du er klok, so høyr på dette, og lyd på ljoden av mitt ord!
Se pois ha em ti entendimento, ouve isto; inclina os ouvidos á voz do meu discurso.
17 Kann ein som hatar retten, styra? Fordømer du den allrettvise?
Porventura o que aborrece o direito ataria as feridas? e tu condemnarias aquelle que é justo?
18 Kann ein til kongen segja: «Niding!» Og til dei megtige: «Du brotsmann?»
Ou dir-se-ha a um rei, Oh! Belial? aos principes, Oh! impios?
19 Til han som ei gjer skil på fyrstar, og ikkje vyrder rik mot fatig. Av di hans hand hev skapt deim alle?
Quanto menos áquelle, que não faz accepção das pessoas de principes, nem estima o rico mais do que o pobre; porque todos são obras de suas mãos
20 Dei andast brått og midt um natti, eit folk avjagast og kverv burt, stormenn forgjengst i hjelpeløysa.
Elles n'um momento morrem; e até á meia noite os povos são perturbados, e passam, e o poderoso será tomado sem mão
21 Hans augo ser til mannsens ferd, han skodar kvart eit stig han tek;
Porque os seus olhos estão sobre os caminhos de cada um, e elle vê todos os seus passos.
22 det finst’kje skugge eller myrker der illgjerdsmenn kann løyna seg.
Não ha trevas nem sombra de morte, onde se escondam os que obram a iniquidade.
23 Han tarv’kje lenge sjå på mannen fyrr han lyt møta Gud til doms.
Porque não se faz tanto caso do homem que contra Deus possa entrar em juizo.
24 Han utan forhøyr storfolk krasar og andre set i deira stad.
Quebranta aos fortes, sem que se possa inquirir, e põe outros em seu logar.
25 Han kjennar heile deira verk og gjev um natti deim til tyning.
Elle conhece pois as suas obras, de noite os transtorna, e ficam moidos.
26 Han tuktar deim som illgjerdsmenner, ein stad der alle kann det sjå,
Elle os bate como impios que são, no logar dos expectadores:
27 dei som hev vike burt frå han og ikkje hev hans vegar fylgt -
Porquanto se desviaram d'atraz d'elle, e não comprehenderam nenhum de seus caminhos.
28 so han kann høyra armods klaga og jammerskrik frå undertrykte.
Para fazer que o clamor do pobre subisse até elle, e que ouvisse o clamor dos afflictos.
29 Fær han det stilt, kven vil fordøma? Løyner han seg - kven kann då sjå han? - for folkemugen og for mannen,
Se elle aquietar, quem então inquietará? se encobrir o rosto, quem então o poderá contemplar, seja para com um povo, seja para com um homem só?
30 so ikkje gudlaus mann skal råda og vera snaror yver folket.
Para que o homem hypocrita nunca mais reine, e não haja laços do povo.
31 For segjer ein vel so til Gud: «Ovmodigt hev eg bore meg; eg vil ikkje lenger vera vond.
Na verdade, quem a Deus disse: Supportei castigo, não perecerei.
32 Vis du meg det eg ikkje ser! hev eg gjort synd, vil eg snu um?»
O que não vejo, ensina-m'o tu: se fiz alguma maldade, nunca mais a hei de fazer.
33 Skal han då straffa som du tykkjer? D’er du som er den misnøgde; so lyt du velja, ikkje eg; og du fær segja det du veit.
Virá de ti como o recompensará, pois tu o desprezas? farias tu pois, e não eu, a escolha: que é logo o que sabes? falla.
34 Dei kloke folk vil segja til meg, og kvar ein vismann som meg høyrer:
Os homens de entendimento dirão comigo, e o varão sabio me ouvirá.
35 «Job talar ikkje med forstand hans ord er utan ettertanke.»
Job fallou sem sciencia; e ás suas palavras falta prudencia.
36 Gjev Job må allstødt verta prøvd for sine svar på nidings vis!
Pae meu! provado seja Job até ao fim, para as suas respostas entre os homens malignos.
37 For han legg brotsverk til si synd og ber seg vyrdlaust millom oss, og talar mange ord mot Gud.»
Porque ao seu peccado accrescenta a transgressão; entre nós bateria as palmas das mãos, e multiplicaria contra Deus as suas razões.
