< Jobs 34 >
1 Og Elihu tok til ords og sagde:
Tete Elihu gblɔ be,
2 «Vismenner, høyr på ordi mine! Kunnige folk, lyd no på meg!
“Mise nye nyawo, mi nunyalawo, miɖo tom, mi nugɔmeselawo,
3 For ordi prøver ein med øyro, som ein med gomen maten smakar.
elabena to doa nyawo kpɔ abe ale si aɖe ɖɔa nuɖuɖu kpɔe ene.
4 So lat oss no det rette velja og saman finna ut det gode!
Mina míadze si nu si le dzɔdzɔe la na mía ɖokui eye mina míasrɔ̃ nu si nyo la ɖekae.
5 For Job hev sagt: «Eg skuldfri er; min rett hev Gud ifrå meg teke;
“Hiob gblɔ be, ‘Nyemeɖi fɔ o gake Mawu gbe afiatsotso nam
6 tråss i min rett, stend eg som ljugar, uskuldig fekk eg ulivssår.»
Togbɔ be tɔnye dzɔ hã la, wobum alakpatɔe, togbɔ be nyemeɖi fɔ o hã la, eƒe aŋutrɔ de abi makumaku ŋutinye’
7 Finst det vel nokon mann som Job? som gløyper hædings ord som vatn,
Ame kae le abe Hiob, ame si no fewuɖuɖu abe tsi ene?
8 som held med illgjerdsmenner lag, hev umgang med gudlause folk?
Edea ha kple nu vɔ̃ɖi wɔlawo eye wòbɔa ha kple ame vɔ̃ɖiwo.
9 For han hev sagt: «Kva gagnar det ein mann å vera ven med Gud?»
Elabena egblɔ be, ‘Viɖe aɖeke mele eme ne èdze agbagba be yeadze Mawu ŋu o.’
10 Difor, de menn med vit, høyr meg! D’er langt frå Gud å vera gudlaus, frå Allvalds-Gud å gjera urett.
“Eya ta miɖo tom, mi ŋutsu nugɔmeselawo. Nete ɖa xaa tso Mawu gbɔ, be wòawɔ nu vɔ̃ɖi kple Ŋusẽkatãtɔ la, be wòawɔ nu gbegblẽ.
11 Han løner mannen for hans gjerd, fer med han etter all hans ferd.
Ewɔna na ame ɖe nu si wòwɔ la nu eye wòhea nu si eƒe nuwɔnawo dze na la vaa edzii.
12 Nei, urettferdig er’kje Gud, og Allvald krenkjer ikkje retten.
Mele be wòava ame ƒe ta me gɔ̃ hã be Mawu awɔ nu gbegblẽ alo be Ŋusẽkatãtɔ la atso afia ŋkunɔ o.
13 Kven let vel honom styra jordi? Og kven hev grunna jordheims-kringen?
Ame kae tsɔe ɖo anyigbadzikpɔlae? Ame kae tsɔe ɖo xexea me katã nu?
14 Um han på seg åleine tenkte og drog sin ande til seg att,
Ne enye eƒe tameɖoɖo eye wòɖo asi eƒe gbɔgbɔ kple agbegbɔgbɔ dzi la,
15 då gjekk alt livande til grunns, og menneskja vart atter mold.
amegbetɔwo katã atsrɔ̃ eye ame atrɔ azu anyi.
16 Um du er klok, so høyr på dette, og lyd på ljoden av mitt ord!
“Ne gɔmesese le asiwò la, se nya sia, lé to ɖe nu si gblɔ ge mele la ŋuti.
17 Kann ein som hatar retten, styra? Fordømer du den allrettvise?
Ɖe ame si tsri afia nyui tsotso la ate ŋu akplɔ dua? Ɖe nàbu fɔ dzɔdzɔetɔ kple Ŋusẽtɔ la?
18 Kann ein til kongen segja: «Niding!» Og til dei megtige: «Du brotsmann?»
Ɖe menye Eyae nye ame si gblɔ na fiawo be, ‘Mienyo na naneke o’ eye na bubumewo be, ‘Ame vɔ̃ɖiwo mienye’ oa,
19 Til han som ei gjer skil på fyrstar, og ikkje vyrder rik mot fatig. Av di hans hand hev skapt deim alle?
ame si medea amegãwo dzi o eye mewɔa nyui na kesinɔtɔwo, gblẽa ame dahewo ɖi o, elabena wo katã nye eƒe asinudɔwɔwɔwo oa?
20 Dei andast brått og midt um natti, eit folk avjagast og kverv burt, stormenn forgjengst i hjelpeløysa.
Wokuna kpata le zãtitina, ameawo ʋuʋuna eye wo nu va yina ale woɖea kalẽtɔwo ɖa amegbetɔ ƒe asi manɔmee.
21 Hans augo ser til mannsens ferd, han skodar kvart eit stig han tek;
“Eƒe ŋkuwo le amegbetɔwo ƒe mɔwo ŋu, ekpɔa woƒe afɔɖeɖe ɖe sia ɖe.
22 det finst’kje skugge eller myrker der illgjerdsmenn kann løyna seg.
Teƒe doblukɔ alo teƒe doviviti tsiɖitsiɖitsiɖi aɖeke meli si nu tovo wɔlawo asi abe ɖo o.
23 Han tarv’kje lenge sjå på mannen fyrr han lyt møta Gud til doms.
Mehiã be Mawu nado amegbetɔwo kpɔ ayi ŋgɔ alo woava eŋkume wòadrɔ̃ ʋɔnu wo o.
24 Han utan forhøyr storfolk krasar og andre set i deira stad.
Mekua nya gɔme hafi kakaa ŋusẽtɔwo, eye wòtsɔa ame bubuwo ɖoa wo teƒe o.
25 Han kjennar heile deira verk og gjev um natti deim til tyning.
Elabena eƒe ŋku le woƒe nuwɔnawo ŋu eya ta etua asi wo ƒua anyi le zã me, eye wogbãna gudugudugudu.
26 Han tuktar deim som illgjerdsmenner, ein stad der alle kann det sjå,
Ehea to na wo ɖe woƒe vɔ̃ɖivɔ̃ɖi ta, le afi si ame sia ame ate ŋu akpɔ wo le
27 dei som hev vike burt frå han og ikkje hev hans vegar fylgt -
elabena wotrɔ le eyome eye womegatsɔ ɖeke le eme na eƒe mɔ aɖeke o.
28 so han kann høyra armods klaga og jammerskrik frå undertrykte.
Wona ame dahewo ƒe konyifafa va eŋkume, ale be wòse hiãtɔwo ƒe ɣlidodo
29 Fær han det stilt, kven vil fordøma? Løyner han seg - kven kann då sjå han? - for folkemugen og for mannen,
Ke ne ezi ɖoɖoe kpoo la, ame ka abu fɔe? Ne eɣla eƒe mo la, ame ka ate ŋu akpɔe? Ke hã la, ele amewo kple dukɔwo tame sɔsɔe,
30 so ikkje gudlaus mann skal råda og vera snaror yver folket.
be maɖe mɔ na Mawumavɔ̃la wòaɖu fia o eye be maɖe mɔ nɛ wòaɖo mɔ na ameawo o.
31 For segjer ein vel so til Gud: «Ovmodigt hev eg bore meg; eg vil ikkje lenger vera vond.
“Tsɔe be ame aɖe gblɔ na Mawu be, ‘Medze agɔ gake nyemagawɔe azɔ o.
32 Vis du meg det eg ikkje ser! hev eg gjort synd, vil eg snu um?»
Fia nu si nyemate ŋu akpɔ o lam, ne mewɔ nu gbegblẽ la, nyemagawɔe azɔ o.’
33 Skal han då straffa som du tykkjer? D’er du som er den misnøgde; so lyt du velja, ikkje eg; og du fær segja det du veit.
Ɖe Mawu aɖo eteƒe na wò le wò didi nu, esi nègbe be yematrɔ dzi me oa? Wòe wòle be nàɖo eŋu, menye nyee o eya ta gblɔ nu si nènya la nam.
34 Dei kloke folk vil segja til meg, og kvar ein vismann som meg høyrer:
“Nugɔmeselawo gblɔe eye nunyala siwo se nye nyawo la gblɔ nam be,
35 «Job talar ikkje med forstand hans ord er utan ettertanke.»
‘Hiob ƒoa nu nugɔmemasemasetɔe eye susu mele eƒe nyawo me o.’
36 Gjev Job må allstødt verta prøvd for sine svar på nidings vis!
O, ɖe woado Hiob akpɔ va se ɖe nuwuwu, be wòɖo nya ŋu abe ame vɔ̃ɖi ene la, ne anyo ŋutɔ!
37 For han legg brotsverk til si synd og ber seg vyrdlaust millom oss, og talar mange ord mot Gud.»
Etsɔ aglãdzedze kpe ɖe eƒe nu vɔ̃ ŋuti, esia akpe fewuɖutɔe le mía dome eye wòle nyawo gblɔm fũu ɖe Mawu ŋu.”