Jobs 34
1 Og Elihu tok til ords og sagde:
And he answered Elihu and he said.
2 «Vismenner, høyr på ordi mine! Kunnige folk, lyd no på meg!
Hear O wise [men] words my and O [those who] know give ear to me.
3 For ordi prøver ein med øyro, som ein med gomen maten smakar.
For [the] ear words it tests and [the] palate it tastes to eat.
4 So lat oss no det rette velja og saman finna ut det gode!
Justice let us choose for ourselves let us recognize between ourselves what? [is] good.
5 For Job hev sagt: «Eg skuldfri er; min rett hev Gud ifrå meg teke;
For he has said Job I am righteous and God he has taken away right my.
6 tråss i min rett, stend eg som ljugar, uskuldig fekk eg ulivssår.»
On right my will I lie? [is] incurable arrow my not transgression.
7 Finst det vel nokon mann som Job? som gløyper hædings ord som vatn,
Who? [is] a man like Job he drinks mockery like water.
8 som held med illgjerdsmenner lag, hev umgang med gudlause folk?
And he travels for company with doers of evil and to walk with people of wickedness.
9 For han hev sagt: «Kva gagnar det ein mann å vera ven med Gud?»
For he has said not it profits a man when is pleased he with God.
10 Difor, de menn med vit, høyr meg! D’er langt frå Gud å vera gudlaus, frå Allvalds-Gud å gjera urett.
Therefore - O people of heart listen to me far be it to God from wickedness and [the] Almighty from unrighteousness.
11 Han løner mannen for hans gjerd, fer med han etter all hans ferd.
For [the] work of a person he will repay to him and according to [the] way of a person he will make find him.
12 Nei, urettferdig er’kje Gud, og Allvald krenkjer ikkje retten.
Also truly God not he acts wickedly and [the] Almighty not he perverts justice.
13 Kven let vel honom styra jordi? Og kven hev grunna jordheims-kringen?
Who? did he assign on him [the] earth towards and who? did he put [the] world all of it.
14 Um han på seg åleine tenkte og drog sin ande til seg att,
If he will set to it heart his spirit his and breath his to himself he will gather.
15 då gjekk alt livande til grunns, og menneskja vart atter mold.
It will expire all flesh together and humankind to dust it will return.
16 Um du er klok, so høyr på dette, og lyd på ljoden av mitt ord!
And if understanding hear! this give ear! to [the] sound of words my.
17 Kann ein som hatar retten, styra? Fordømer du den allrettvise?
¿ Also [one who] hates justice will he govern and or? [the] righteous [one] [the] mighty [one] will you condemn as guilty.
18 Kann ein til kongen segja: «Niding!» Og til dei megtige: «Du brotsmann?»
¿ To say to a king worthless person wicked [one] to noble [people].
19 Til han som ei gjer skil på fyrstar, og ikkje vyrder rik mot fatig. Av di hans hand hev skapt deim alle?
Who not he lifts up - [the] faces of princes and not he regards a rich person before a poor [person] for [are the] work of hands his all of them.
20 Dei andast brått og midt um natti, eit folk avjagast og kverv burt, stormenn forgjengst i hjelpeløysa.
A moment - they die and [the] middle of [the] night they are shaken a people so they may pass away and people may remove [the] mighty not by a hand.
21 Hans augo ser til mannsens ferd, han skodar kvart eit stig han tek;
For eyes his [are] on [the] ways of everyone and all steps his he sees.
22 det finst’kje skugge eller myrker der illgjerdsmenn kann løyna seg.
There not [is] darkness and there not [is] deep darkness to hide themselves there [those who] do wickedness.
23 Han tarv’kje lenge sjå på mannen fyrr han lyt møta Gud til doms.
For not on a person he will appoint again to go to God in judgment.
24 Han utan forhøyr storfolk krasar og andre set i deira stad.
He breaks mighty [ones] not inquiry and he appointed others in place of them.
25 Han kjennar heile deira verk og gjev um natti deim til tyning.
Therefore he is acquainted with deeds their and he overthrows [them] night so they may be crushed.
26 Han tuktar deim som illgjerdsmenner, ein stad der alle kann det sjå,
In place of wicked [people] he slaps them in a place of [those who] see.
27 dei som hev vike burt frå han og ikkje hev hans vegar fylgt -
That there-fore they turned aside from after him and all ways his not they considered.
28 so han kann høyra armods klaga og jammerskrik frå undertrykte.
To cause to come to him [the] outcry of [the] poor and [the] outcry of afflicted [people] he heard.
29 Fær han det stilt, kven vil fordøma? Løyner han seg - kven kann då sjå han? - for folkemugen og for mannen,
And he he will keep quiet - and who? will he condemn [him] as guilty and he may hide face and who? will he observe him and over a nation and over a person alike.
30 so ikkje gudlaus mann skal råda og vera snaror yver folket.
From reigning a person godless from snares of a people.
31 For segjer ein vel so til Gud: «Ovmodigt hev eg bore meg; eg vil ikkje lenger vera vond.
For to God ¿ has anyone said I have borne not I will act corruptly.
32 Vis du meg det eg ikkje ser! hev eg gjort synd, vil eg snu um?»
Apart from [that which] I see O you instruct me if unrighteousness I have done not I will repeat.
33 Skal han då straffa som du tykkjer? D’er du som er den misnøgde; so lyt du velja, ikkje eg; og du fær segja det du veit.
¿ From with you will he repay it if you have rejected for you you will choose and not I and what? do you know speak.
34 Dei kloke folk vil segja til meg, og kvar ein vismann som meg høyrer:
People of heart they will say to me and a man wise [who] listens to me.
35 «Job talar ikkje med forstand hans ord er utan ettertanke.»
Job not with knowledge he speaks and words his not [are] with insight.
36 Gjev Job må allstødt verta prøvd for sine svar på nidings vis!
Would that! he will be tested Job until perpetuity on answers among people of wickedness.
37 For han legg brotsverk til si synd og ber seg vyrdlaust millom oss, og talar mange ord mot Gud.»
For he adds to sin his transgression between us he claps and he multiplies words his to God.
