Jobs 34
1 Og Elihu tok til ords og sagde:
Furthermore Elihu answered and said,
2 «Vismenner, høyr på ordi mine! Kunnige folk, lyd no på meg!
Hear my words, O ye wise [men; ] and give ear unto me, ye that have knowledge.
3 For ordi prøver ein med øyro, som ein med gomen maten smakar.
For the ear trieth words, as the mouth tasteth meat.
4 So lat oss no det rette velja og saman finna ut det gode!
Let us choose to us judgment: let us know among ourselves what [is] good.
5 For Job hev sagt: «Eg skuldfri er; min rett hev Gud ifrå meg teke;
For Job hath said, I am righteous: and God hath taken away my judgment.
6 tråss i min rett, stend eg som ljugar, uskuldig fekk eg ulivssår.»
Should I lie against my right? my wound [is] incurable without transgression.
7 Finst det vel nokon mann som Job? som gløyper hædings ord som vatn,
What man [is] like Job, [who] drinketh up scorning like water?
8 som held med illgjerdsmenner lag, hev umgang med gudlause folk?
Which goeth in company with the workers of iniquity, and walketh with wicked men.
9 For han hev sagt: «Kva gagnar det ein mann å vera ven med Gud?»
For he hath said, It profiteth a man nothing that he should delight himself with God.
10 Difor, de menn med vit, høyr meg! D’er langt frå Gud å vera gudlaus, frå Allvalds-Gud å gjera urett.
Therefore hearken unto me, ye men of understanding: far be it from God, [that he should do] wickedness; and [from] the Almighty, [that he should commit] iniquity.
11 Han løner mannen for hans gjerd, fer med han etter all hans ferd.
For the work of a man shall he render unto him, and cause every man to find according to [his] ways.
12 Nei, urettferdig er’kje Gud, og Allvald krenkjer ikkje retten.
Yea, surely God will not do wickedly, neither will the Almighty pervert judgment.
13 Kven let vel honom styra jordi? Og kven hev grunna jordheims-kringen?
Who hath given him a charge over the earth? or who hath disposed the whole world?
14 Um han på seg åleine tenkte og drog sin ande til seg att,
If he set his heart upon man, [if] he gather unto himself his spirit and his breath;
15 då gjekk alt livande til grunns, og menneskja vart atter mold.
All flesh shall perish together, and man shall turn again unto dust.
16 Um du er klok, so høyr på dette, og lyd på ljoden av mitt ord!
If now [thou hast] understanding, hear this: hearken to the voice of my words.
17 Kann ein som hatar retten, styra? Fordømer du den allrettvise?
Shall even he that hateth right govern? and wilt thou condemn him that is most just?
18 Kann ein til kongen segja: «Niding!» Og til dei megtige: «Du brotsmann?»
[Is it fit] to say to a king, [Thou art] wicked? [and] to princes, [Ye are] ungodly?
19 Til han som ei gjer skil på fyrstar, og ikkje vyrder rik mot fatig. Av di hans hand hev skapt deim alle?
[How much less to him] that accepteth not the persons of princes, nor regardeth the rich more than the poor? for they all [are] the work of his hands.
20 Dei andast brått og midt um natti, eit folk avjagast og kverv burt, stormenn forgjengst i hjelpeløysa.
In a moment shall they die, and the people shall be troubled at midnight, and pass away: and the mighty shall be taken away without hand.
21 Hans augo ser til mannsens ferd, han skodar kvart eit stig han tek;
For his eyes [are] upon the ways of man, and he seeth all his goings.
22 det finst’kje skugge eller myrker der illgjerdsmenn kann løyna seg.
[There is] no darkness, nor shadow of death, where the workers of iniquity may hide themselves.
23 Han tarv’kje lenge sjå på mannen fyrr han lyt møta Gud til doms.
For he will not lay upon man more [than right; ] that he should enter into judgment with God.
24 Han utan forhøyr storfolk krasar og andre set i deira stad.
He shall break in pieces mighty men without number, and set others in their stead.
25 Han kjennar heile deira verk og gjev um natti deim til tyning.
Therefore he knoweth their works, and he overturneth [them] in the night, so that they are destroyed.
26 Han tuktar deim som illgjerdsmenner, ein stad der alle kann det sjå,
He striketh them as wicked men in the open sight of others;
27 dei som hev vike burt frå han og ikkje hev hans vegar fylgt -
Because they turned back from him, and would not consider any of his ways:
28 so han kann høyra armods klaga og jammerskrik frå undertrykte.
So that they cause the cry of the poor to come unto him, and he heareth the cry of the afflicted.
29 Fær han det stilt, kven vil fordøma? Løyner han seg - kven kann då sjå han? - for folkemugen og for mannen,
When he giveth quietness, who then can make trouble? and when he hideth [his] face, who then can behold him? whether [it be done] against a nation, or against a man only:
30 so ikkje gudlaus mann skal råda og vera snaror yver folket.
That the hypocrite reign not, lest the people be ensnared.
31 For segjer ein vel so til Gud: «Ovmodigt hev eg bore meg; eg vil ikkje lenger vera vond.
Surely it is meet to be said unto God, I have borne [chastisement], I will not offend [any more: ]
32 Vis du meg det eg ikkje ser! hev eg gjort synd, vil eg snu um?»
[That which] I see not teach thou me: if I have done iniquity, I will do no more.
33 Skal han då straffa som du tykkjer? D’er du som er den misnøgde; so lyt du velja, ikkje eg; og du fær segja det du veit.
[Should it be] according to thy mind? he will recompense it, whether thou refuse, or whether thou choose; and not I: therefore speak what thou knowest.
34 Dei kloke folk vil segja til meg, og kvar ein vismann som meg høyrer:
Let men of understanding tell me, and let a wise man hearken unto me.
35 «Job talar ikkje med forstand hans ord er utan ettertanke.»
Job hath spoken without knowledge, and his words [were] without wisdom.
36 Gjev Job må allstødt verta prøvd for sine svar på nidings vis!
My desire [is that] Job may be tried unto the end because of [his] answers for wicked men.
37 For han legg brotsverk til si synd og ber seg vyrdlaust millom oss, og talar mange ord mot Gud.»
For he addeth rebellion unto his sin, he clappeth [his hands] among us, and multiplieth his words against God.
