Jobs 34
1 Og Elihu tok til ords og sagde:
And Eliu continued his discourse, and said:
2 «Vismenner, høyr på ordi mine! Kunnige folk, lyd no på meg!
Hear ye, wise men, my words, and ye learned, hearken to me:
3 For ordi prøver ein med øyro, som ein med gomen maten smakar.
For the ear trieth words, and the mouth discerneth meats by the taste.
4 So lat oss no det rette velja og saman finna ut det gode!
Let us choose to us judgment, and let us see among ourselves what is the best.
5 For Job hev sagt: «Eg skuldfri er; min rett hev Gud ifrå meg teke;
For Job hath said: I am just, and God hath overthrown my judgment.
6 tråss i min rett, stend eg som ljugar, uskuldig fekk eg ulivssår.»
For in judging me there is a lie: my arrow is violent without any sin.
7 Finst det vel nokon mann som Job? som gløyper hædings ord som vatn,
What man is there like Job, who drinketh up scorning like water?
8 som held med illgjerdsmenner lag, hev umgang med gudlause folk?
Who goeth in company with them that work iniquity, and walketh with wicked men?
9 For han hev sagt: «Kva gagnar det ein mann å vera ven med Gud?»
For he hath said: Man shall not please God, although he run with him.
10 Difor, de menn med vit, høyr meg! D’er langt frå Gud å vera gudlaus, frå Allvalds-Gud å gjera urett.
Therefore, ye men of understanding, hear me: far from god be wickedness, and iniquity from the Almighty.
11 Han løner mannen for hans gjerd, fer med han etter all hans ferd.
For he will render to a man his work, and according to the ways of every one he will reward them.
12 Nei, urettferdig er’kje Gud, og Allvald krenkjer ikkje retten.
For in very deed God will not condemn without cause, neither will the Almighty pervert judgment.
13 Kven let vel honom styra jordi? Og kven hev grunna jordheims-kringen?
What other hath he appointed over the earth? or whom hath he set over the world which he made?
14 Um han på seg åleine tenkte og drog sin ande til seg att,
If he turn his heart to him, he shall draw his spirit and breath unto himself.
15 då gjekk alt livande til grunns, og menneskja vart atter mold.
All flesh shall perish together, and man shall return into ashes.
16 Um du er klok, so høyr på dette, og lyd på ljoden av mitt ord!
If then thou hast understanding, hear what is said, and hearken to the voice of my words.
17 Kann ein som hatar retten, styra? Fordømer du den allrettvise?
Can he be healed that loveth not judgment? and how dost thou so far condemn him that is just?
18 Kann ein til kongen segja: «Niding!» Og til dei megtige: «Du brotsmann?»
Who saith to the king: Thou art an apostate: who calleth rulers ungodly?
19 Til han som ei gjer skil på fyrstar, og ikkje vyrder rik mot fatig. Av di hans hand hev skapt deim alle?
Who accepteth not the persons of princes: nor hath regarded the tyrant, when he contended against the poor man: for all are the work of his hands.
20 Dei andast brått og midt um natti, eit folk avjagast og kverv burt, stormenn forgjengst i hjelpeløysa.
They shall suddenly die, and the people shall be troubled at midnight, and they shall pass, and take away the violent without hand.
21 Hans augo ser til mannsens ferd, han skodar kvart eit stig han tek;
For his eyes are upon the ways of men, and he considereth all their steps.
22 det finst’kje skugge eller myrker der illgjerdsmenn kann løyna seg.
There is no darkness, and there is no shadow of death, where they may be hid who work iniquity.
23 Han tarv’kje lenge sjå på mannen fyrr han lyt møta Gud til doms.
For it is no longer in the power of man to enter into judgment with God.
24 Han utan forhøyr storfolk krasar og andre set i deira stad.
He shall break in pieces many and innumerable, and shall make others to stand in their stead.
25 Han kjennar heile deira verk og gjev um natti deim til tyning.
For he knoweth their works: and therefore he shall bring night on them, and they shall be destroyed.
26 Han tuktar deim som illgjerdsmenner, ein stad der alle kann det sjå,
He hath struck them, as being wicked, in open sight.
27 dei som hev vike burt frå han og ikkje hev hans vegar fylgt -
Who as it were on purpose have revolted from him, and would not understand all his ways:
28 so han kann høyra armods klaga og jammerskrik frå undertrykte.
So that they caused the cry of the needy to come to him, and he heard the voice of the poor.
29 Fær han det stilt, kven vil fordøma? Løyner han seg - kven kann då sjå han? - for folkemugen og for mannen,
For when he granteth peace, who is there that can condemn? When he hideth his countenance, who is there that can behold him, whether it regard nations, or all men?
30 so ikkje gudlaus mann skal råda og vera snaror yver folket.
Who maketh a man that is a hypocrite to reign for the sins of the people?
31 For segjer ein vel so til Gud: «Ovmodigt hev eg bore meg; eg vil ikkje lenger vera vond.
Seeing then I have spoken of God, I will not hinder thee in thy turn.
32 Vis du meg det eg ikkje ser! hev eg gjort synd, vil eg snu um?»
If I have erred, teach thou me: if I have spoken iniquity, I will add no more.
33 Skal han då straffa som du tykkjer? D’er du som er den misnøgde; so lyt du velja, ikkje eg; og du fær segja det du veit.
Doth God require it of thee, because it hath displeased thee? for thou begannest to speak, and not I: but if thou know any thing better, speak.
34 Dei kloke folk vil segja til meg, og kvar ein vismann som meg høyrer:
Let men of understanding speak to me, and let a wise man hearken to me.
35 «Job talar ikkje med forstand hans ord er utan ettertanke.»
But Job hath spoken foolishly, and his words sound not discipline.
36 Gjev Job må allstødt verta prøvd for sine svar på nidings vis!
My father, let Job be tried even to the end: cease not from the man of iniquity.
37 For han legg brotsverk til si synd og ber seg vyrdlaust millom oss, og talar mange ord mot Gud.»
Because he addeth blasphemy upon his sins, let him be tied fast in the mean time amongst us: and then let him provoke God to judgment with his speeches.
