Jobs 34
1 Og Elihu tok til ords og sagde:
Moreover Elihu answered and said,
2 «Vismenner, høyr på ordi mine! Kunnige folk, lyd no på meg!
Hear my words, ye wise [men]; and give ear unto me, ye that have knowledge.
3 For ordi prøver ein med øyro, som ein med gomen maten smakar.
For the ear trieth words, as the palate tasteth food.
4 So lat oss no det rette velja og saman finna ut det gode!
Let us choose for ourselves what is right; let us know among ourselves what is good!
5 For Job hev sagt: «Eg skuldfri er; min rett hev Gud ifrå meg teke;
For Job hath said, I am righteous, and God hath taken away my judgment:
6 tråss i min rett, stend eg som ljugar, uskuldig fekk eg ulivssår.»
Should I lie against my right? My wound is incurable without transgression.
7 Finst det vel nokon mann som Job? som gløyper hædings ord som vatn,
What man is like Job? he drinketh up scorning like water,
8 som held med illgjerdsmenner lag, hev umgang med gudlause folk?
And goeth in company with workers of iniquity, and walketh with wicked men.
9 For han hev sagt: «Kva gagnar det ein mann å vera ven med Gud?»
For he hath said, It profiteth not a man if he delight himself in God.
10 Difor, de menn med vit, høyr meg! D’er langt frå Gud å vera gudlaus, frå Allvalds-Gud å gjera urett.
Therefore hearken unto me, ye men of understanding: Far be wickedness from God, and wrong from the Almighty!
11 Han løner mannen for hans gjerd, fer med han etter all hans ferd.
For a man's work will he render to him, and cause every one to find according to [his] way.
12 Nei, urettferdig er’kje Gud, og Allvald krenkjer ikkje retten.
Yea, surely, God acteth not wickedly, and the Almighty perverteth not judgment.
13 Kven let vel honom styra jordi? Og kven hev grunna jordheims-kringen?
Who hath entrusted to him the earth? and who hath disposed the whole world?
14 Um han på seg åleine tenkte og drog sin ande til seg att,
If he only thought of himself, [and] gathered unto him his spirit and his breath,
15 då gjekk alt livande til grunns, og menneskja vart atter mold.
All flesh would expire together, and man would return to the dust.
16 Um du er klok, so høyr på dette, og lyd på ljoden av mitt ord!
If now [thou hast] understanding, hear this: give ear to the voice of my words!
17 Kann ein som hatar retten, styra? Fordømer du den allrettvise?
Should he that hateth right indeed govern? and wilt thou condemn the All-just?
18 Kann ein til kongen segja: «Niding!» Og til dei megtige: «Du brotsmann?»
Shall one say to a king, Belial? to nobles, Wicked?
19 Til han som ei gjer skil på fyrstar, og ikkje vyrder rik mot fatig. Av di hans hand hev skapt deim alle?
[How then to him] that accepteth not the persons of princes, nor regardeth the rich man more than the poor? for they are all the work of his hands.
20 Dei andast brått og midt um natti, eit folk avjagast og kverv burt, stormenn forgjengst i hjelpeløysa.
In a moment they die, even at midnight the people are convulsed and pass away; and the strong are taken away without hand.
21 Hans augo ser til mannsens ferd, han skodar kvart eit stig han tek;
For his eyes are upon the ways of man, and he seeth all his steps.
22 det finst’kje skugge eller myrker der illgjerdsmenn kann løyna seg.
There is no darkness, nor shadow of death, where the workers of iniquity may hide themselves.
23 Han tarv’kje lenge sjå på mannen fyrr han lyt møta Gud til doms.
For he doth not long consider a man, to bring him before God in judgment.
24 Han utan forhøyr storfolk krasar og andre set i deira stad.
He breaketh in pieces mighty men without inquiry, and setteth others in their stead;
25 Han kjennar heile deira verk og gjev um natti deim til tyning.
Since he knoweth their actions; and he overthroweth [them] in the night, and they are crushed.
26 Han tuktar deim som illgjerdsmenner, ein stad der alle kann det sjå,
He striketh them as wicked men in the open sight of others,
27 dei som hev vike burt frå han og ikkje hev hans vegar fylgt -
Because they have turned back from him, and would consider none of his ways;
28 so han kann høyra armods klaga og jammerskrik frå undertrykte.
So that they cause the cry of the poor to come unto him, and he heareth the cry of the afflicted.
29 Fær han det stilt, kven vil fordøma? Løyner han seg - kven kann då sjå han? - for folkemugen og for mannen,
When he giveth quietness, who then will disturb? and when he hideth [his] face, who shall behold him? and this towards a nation, or towards a man alike;
30 so ikkje gudlaus mann skal råda og vera snaror yver folket.
That the ungodly man reign not, that the people be not ensnared.
31 For segjer ein vel so til Gud: «Ovmodigt hev eg bore meg; eg vil ikkje lenger vera vond.
For hath he said unto God, I bear [chastisement], I will not offend;
32 Vis du meg det eg ikkje ser! hev eg gjort synd, vil eg snu um?»
What I see not, teach thou me; if I have done wrong, I will do so no more?
33 Skal han då straffa som du tykkjer? D’er du som er den misnøgde; so lyt du velja, ikkje eg; og du fær segja det du veit.
Shall he recompense according to thy mind? for thou hast refused [his judgment]; for thou so choosest, and not I; speak then what thou knowest.
34 Dei kloke folk vil segja til meg, og kvar ein vismann som meg høyrer:
Men of understanding will say to me, and a wise man who heareth me:
35 «Job talar ikkje med forstand hans ord er utan ettertanke.»
Job hath spoken without knowledge, and his words were not with intelligence.
36 Gjev Job må allstødt verta prøvd for sine svar på nidings vis!
Would that Job may be tried unto the end, because of [his] answers after the manner of evil men!
37 For han legg brotsverk til si synd og ber seg vyrdlaust millom oss, og talar mange ord mot Gud.»
For he addeth rebellion unto his sin, he clappeth [his hands] among us, and multiplieth his words against God.
