Jobs 33
1 Men høyr no, Job, på talen min, lyd vel på alle mine ord!
Therfor, Joob, here thou my spechis, and herkene alle my wordis.
2 Sjå eg hev opna mine lippor, og tunga talar i min munn.
Lo! Y haue openyd my mouth, my tunge schal speke in my chekis.
3 Frå ærlegt hjarta kjem min tale, rein kunnskap lipporne ber fram.
Of symple herte ben my wordis, and my lippis schulen speke clene sentence.
4 Guds ånd er det som meg hev skapt, og Allvalds ande gjev meg liv.
The spirit of God made me, and the brething of Almyyti God quykenyde me.
5 Um du det kann, so gjev meg svar! Væpna deg mot meg, og stig fram!
If thou maist, answere thou to me, and stoonde thou ayens my face.
6 Eg er din likemann for Gud, eg og av leiret forma er.
Lo! God made me as and thee; and also Y am formyd of the same cley.
7 Du tarv’kje vera rædd for meg, min trykk skal ikkje tyngja deg.
Netheles my myracle make thee not afeerd, and myn eloquence be not greuouse to thee.
8 Men du hev sagt for øyro mine - eg høyrde ljoden av ditt ord -:
Therfor thou seidist in myn eeris, and Y herde the vois of thi wordis;
9 «Eg skuldfri er og utan synd, eg flekkfri er og utan skuld;
Y am cleene, and with out gilt, and vnwemmed, and wickidnesse is not in me.
10 men han fører uvensgrunnar mot meg og held meg for sin fiendsmann;
`For God foond querels in me, therfor he demyde me enemy to hym silf.
11 han legg i stokken mine føter og vaktar alle mine vegar.»
He hath set my feet in a stok; he kepte alle my pathis.
12 Men du hev urett, svarar eg; Gud større er enn menneskja.
Therfor this thing it is, in which thou art not maad iust; Y schal answere to thee, that God is more than man.
13 Men kvifor vil du klaga på han: Han aldri svarar i sin sak?
Thou stryuest ayenus God, that not at alle wordis he answeride to thee.
14 På eit vis talar Gud, ja tvo, um enn dei ikkje agtar på det.
God spekith onys, and the secounde tyme he rehersith not the same thing.
15 I draumar og i syn ved natt, når tunge svevnen fell på folk, når dei på lægjet ligg og blundar,
God spekith bi a dreem in the visioun of nyyt, whanne sleep fallith on men, and thei slepen in the bed.
16 då let han øyro upp på folk, og innsiglar åtvaring til deim,
Thanne he openith the eeris of men, and he techith hem, `and techith prudence;
17 for burt frå synd å driva mannen, og rydja ovmod ut or honom
that he turne awei a man fro these thingis whiche he made, and delyuere hym fro pride; delyuerynge his soule fro corrupcioun,
18 og berga sjæli hans frå gravi og livet hans frå spjotodd-daude.
and his lijf, that it go not in to swerd.
19 Han tuktast og med sjukelægje, med stendig uro inn til beini,
Also God blameth a synnere bi sorewe in the bed, and makith alle the boonys of hym `to fade.
20 hans liv fær mothug imot brød, og sjæli hans mot lostemat.
Breed is maad abhomynable to hym in his lijf, and mete desirable `bifor to his soule.
21 Hans misser holdet, vert usjåleg, og beini morknar, syner ikkje,
His fleisch schal faile for rot, and hise boonys, that weren hilid, schulen be maad nakid.
22 og sjæli ned mot gravi lutar, hans liv mot daude-englarne.
His soule schal neiye to corrupcioun, and his lijf to thingis `bryngynge deeth.
23 Er det då yver han ein engel, ein millommann, ein utav tusund, som lærer mannen um hans plikt,
If an aungel, oon of a thousynde, is spekynge for hym, that he telle the equyte of man, God schal haue mercy on hym,
24 Han ynkast yver han og segjer: «Frels honom frå i grav å ganga! Eg hev ei løysepening funne.»
and schal seie, Delyuere thou hym, that he go not doun in to corrupcioun; Y haue founde in what thing Y schal do merci to hym.
25 Hans likam skal av helsa bløma, sin ungdom skal han atter få.
His fleisch is wastid of turmentis; turne he ayen to the daies of his yonge wexynge age.
26 Han bed til Gud og nåde fær, so han hans åsyn ser med jubel. Og so fær mannen att si rettferd.
He schal biseche God, and he schal be quemeful to hym; and he schal se his face in hertly ioye, and he schal yelde to man his riytfulnesse.
27 Han syng for folk og segjer so: «Eg synda hev og krenkt det rette, men hev’kje fenge lika for det;
He schal biholde men, and he schal seie, Y haue synned, and verili Y haue trespassid; and Y haue not resseyued, as Y was worthi.
28 mi sjæl frå gravi berga han, med gleda fær eg ljoset sjå.»
For he delyueride his soule, that it schulde not go in to perischyng, but that he lyuynge schulde se liyt.
29 Og sjå: alt dette gjerer Gud tvo gonger, ja tri gong’ mot mannen,
Lo! God worchith alle these thingis in thre tymes bi alle men;
30 og ber hans sjæl frå gravi burt, so livsens ljos kann lysa for han.
that he ayen clepe her soulis fro corrupcioun, and liytne in the liyt of lyuynge men.
31 So gjev no gaum og høyr meg, Job, ver tagall du, so eg kann tala!
Thou, Joob, perseyue, and here me, and be thou stille, the while Y speke.
32 Um du hev ord, so gjev meg svar! Tala, eg gjev deg gjerne rett.
Sotheli if thou hast what thou schalt speke, answere thou to me, speke thou; for Y wole, that thou appere iust.
33 I anna fall so høyr på meg, teg medan eg deg visdom lærer!»
That if thou hast not, here thou me; be thou stille, and Y schal teche thee wisdom.
