Jobs 33
1 Men høyr no, Job, på talen min, lyd vel på alle mine ord!
Wherefore, Job, I pray thee, hear my speeches, and hearken to all my words.
2 Sjå eg hev opna mine lippor, og tunga talar i min munn.
Behold, now I have opened my mouth, my tongue hath spoken in my mouth.
3 Frå ærlegt hjarta kjem min tale, rein kunnskap lipporne ber fram.
My words [shall be of] the uprightness of my heart: and my lips shall utter knowledge clearly.
4 Guds ånd er det som meg hev skapt, og Allvalds ande gjev meg liv.
The Spirit of God hath made me, and the breath of the Almighty hath given me life.
5 Um du det kann, so gjev meg svar! Væpna deg mot meg, og stig fram!
If thou canst answer me, set [thy words] in order before me, stand up.
6 Eg er din likemann for Gud, eg og av leiret forma er.
Behold, I [am] according to thy wish in God's stead: I also am formed out of the clay.
7 Du tarv’kje vera rædd for meg, min trykk skal ikkje tyngja deg.
Behold, my terror shall not make thee afraid, neither shall my hand be heavy upon thee.
8 Men du hev sagt for øyro mine - eg høyrde ljoden av ditt ord -:
Surely thou hast spoken in my hearing, and I have heard the voice of [thy] words, [saying],
9 «Eg skuldfri er og utan synd, eg flekkfri er og utan skuld;
I am clean without transgression, I [am] innocent; neither [is there] iniquity in me.
10 men han fører uvensgrunnar mot meg og held meg for sin fiendsmann;
Behold, he findeth occasions against me, he counteth me for his enemy,
11 han legg i stokken mine føter og vaktar alle mine vegar.»
He putteth my feet in the stocks, he marketh all my paths.
12 Men du hev urett, svarar eg; Gud større er enn menneskja.
Behold, [in] this thou art not just: I will answer thee, that God is greater than man.
13 Men kvifor vil du klaga på han: Han aldri svarar i sin sak?
Why dost thou strive against him? for he giveth not account of any of his matters.
14 På eit vis talar Gud, ja tvo, um enn dei ikkje agtar på det.
For God speaketh once, yes twice, [yet man] perceiveth it not.
15 I draumar og i syn ved natt, når tunge svevnen fell på folk, når dei på lægjet ligg og blundar,
In a dream, in a vision of the night, when deep sleep falleth upon men, in slumberings upon the bed;
16 då let han øyro upp på folk, og innsiglar åtvaring til deim,
Then he openeth the ears of men, and sealeth their instruction,
17 for burt frå synd å driva mannen, og rydja ovmod ut or honom
That he may withdraw man [from his] purpose, and hide pride from man.
18 og berga sjæli hans frå gravi og livet hans frå spjotodd-daude.
He keepeth back his soul from the pit, and his life from perishing by the sword.
19 Han tuktast og med sjukelægje, med stendig uro inn til beini,
He is chastened also with pain upon his bed, and the multitude of his bones with strong [pain]:
20 hans liv fær mothug imot brød, og sjæli hans mot lostemat.
So that his life abhorreth bread, and his soul dainty food.
21 Hans misser holdet, vert usjåleg, og beini morknar, syner ikkje,
His flesh is consumed away, that it cannot be seen; and his bones [that] were not seen stick out.
22 og sjæli ned mot gravi lutar, hans liv mot daude-englarne.
Yes, his soul draweth near to the grave, and his life to the destroyers.
23 Er det då yver han ein engel, ein millommann, ein utav tusund, som lærer mannen um hans plikt,
If there is a messenger with him, an interpreter, one among a thousand, to show to man his uprightness:
24 Han ynkast yver han og segjer: «Frels honom frå i grav å ganga! Eg hev ei løysepening funne.»
Then he is gracious to him, and saith, Deliver him from going down to the pit: I have found a ransom.
25 Hans likam skal av helsa bløma, sin ungdom skal han atter få.
His flesh shall be fresher than a child's: he will return to the days of his youth:
26 Han bed til Gud og nåde fær, so han hans åsyn ser med jubel. Og so fær mannen att si rettferd.
He shall pray to God, and he will be favorable to him: and he shall see his face with joy: for he will render to man his righteousness.
27 Han syng for folk og segjer so: «Eg synda hev og krenkt det rette, men hev’kje fenge lika for det;
He looketh upon men, and [if any] shall say, I have sinned, and perverted [that which was] right, and it profited me not;
28 mi sjæl frå gravi berga han, med gleda fær eg ljoset sjå.»
He will deliver his soul from going into the pit, and his life shall see the light.
29 Og sjå: alt dette gjerer Gud tvo gonger, ja tri gong’ mot mannen,
Lo, all these [things] God often worketh with man,
30 og ber hans sjæl frå gravi burt, so livsens ljos kann lysa for han.
To bring back his soul from the pit, to be enlightened with the light of the living.
31 So gjev no gaum og høyr meg, Job, ver tagall du, so eg kann tala!
Mark well, O Job, hearken to me: hold thy peace, and I will speak.
32 Um du hev ord, so gjev meg svar! Tala, eg gjev deg gjerne rett.
If thou hast any thing to say, answer me: speak, for I desire to justify thee.
33 I anna fall so høyr på meg, teg medan eg deg visdom lærer!»
If not, hearken to me: hold thy peace, and I shall teach thee wisdom.
