Jobs 33
1 Men høyr no, Job, på talen min, lyd vel på alle mine ord!
But, in very deed, hear, I pray thee, Job, my discourse, and, to all my words, give thou ear.
2 Sjå eg hev opna mine lippor, og tunga talar i min munn.
Lo! I pray thee, I have opened my mouth, My tongue, with my palate, hath spoken,
3 Frå ærlegt hjarta kjem min tale, rein kunnskap lipporne ber fram.
Mine utterances come straight from mine own heart, and, what I know, my lips have truly spoken;
4 Guds ånd er det som meg hev skapt, og Allvalds ande gjev meg liv.
The spirit of GOD, hath made me, and, the inspiration of the Almighty, giveth me life.
5 Um du det kann, so gjev meg svar! Væpna deg mot meg, og stig fram!
If thou art able to answer me, Set in order before me—take thy stand!
6 Eg er din likemann for Gud, eg og av leiret forma er.
Lo! I am like thyself toward GOD, From clay, have I been nipped off, even I!
7 Du tarv’kje vera rædd for meg, min trykk skal ikkje tyngja deg.
Lo! my terror, will not startle thee, nor, my hand, upon thee, be heavy.
8 Men du hev sagt for øyro mine - eg høyrde ljoden av ditt ord -:
But thou hast spoken in mine ears, and, the sound of words, I heard: —
9 «Eg skuldfri er og utan synd, eg flekkfri er og utan skuld;
Pure am, I, without transgression, —Clean am, I, and have no iniquity;
10 men han fører uvensgrunnar mot meg og held meg for sin fiendsmann;
Lo! occasions of hostility, would he find against me, He counteth me an enemy to him;
11 han legg i stokken mine føter og vaktar alle mine vegar.»
He putteth—in the stocks—my feet, He watcheth all my paths.
12 Men du hev urett, svarar eg; Gud større er enn menneskja.
Lo! in this, thou hast not been right—let me answer thee, For, GOD, is greater than, man.
13 Men kvifor vil du klaga på han: Han aldri svarar i sin sak?
Wherefore, against him, hast thou contended? For, with none of his reasons, will he respond.
14 På eit vis talar Gud, ja tvo, um enn dei ikkje agtar på det.
For, in one way, GOD may speak, —and, in a second way, one may not heed it: —
15 I draumar og i syn ved natt, når tunge svevnen fell på folk, når dei på lægjet ligg og blundar,
In a dream, a vision of the night, when a deep sleep falleth upon men, in slumberings upon the bed,
16 då let han øyro upp på folk, og innsiglar åtvaring til deim,
Then, uncovereth he the ear of men, and, on their correction, affixeth a seal;
17 for burt frå synd å driva mannen, og rydja ovmod ut or honom
To turn a son of earth from his deed, while yet, pride, from man he concealeth:
18 og berga sjæli hans frå gravi og livet hans frå spjotodd-daude.
He keepeth back his said from the pit, and his life from passing away by a weapon.
19 Han tuktast og med sjukelægje, med stendig uro inn til beini,
Or he is chastised with pain, upon his bed, and, the strife of his bones, is unceasing!
20 hans liv fær mothug imot brød, og sjæli hans mot lostemat.
So that his life maketh loathsome [his] food, and his soul, dainty meat;
21 Hans misser holdet, vert usjåleg, og beini morknar, syner ikkje,
His flesh wasteth away out of sight, and bared are the bones once unseen;
22 og sjæli ned mot gravi lutar, hans liv mot daude-englarne.
So doth his soul draw near to the pit, and his life to the inflicters of death:
23 Er det då yver han ein engel, ein millommann, ein utav tusund, som lærer mannen um hans plikt,
If there hath been near him a messenger who could interpret—one of a thousand, to declare to the son of earth His uprightness,
24 Han ynkast yver han og segjer: «Frels honom frå i grav å ganga! Eg hev ei løysepening funne.»
Then hath he shewed him favour, and said, Set him free from going down to the pit, I have found a price of redemption!
25 Hans likam skal av helsa bløma, sin ungdom skal han atter få.
His flesh hath been made fresher than a child’s, he hath returned to the days of his youth;
26 Han bed til Gud og nåde fær, so han hans åsyn ser med jubel. Og so fær mannen att si rettferd.
He made supplication unto GOD, who hath accepted him, and he hath beheld his face with a shout of triumph, Thus hath he given back to man his righteousness.
27 Han syng for folk og segjer so: «Eg synda hev og krenkt det rette, men hev’kje fenge lika for det;
He sang before men, and said, I sinned, and, uprightness, I perverted, yet he requited me not;
28 mi sjæl frå gravi berga han, med gleda fær eg ljoset sjå.»
He hath ransomed my soul from passing away into the pit, —and, my life, in the light, shall have vision.
29 Og sjå: alt dette gjerer Gud tvo gonger, ja tri gong’ mot mannen,
Lo! a these things, doth GOD work, two ways, three, with a man;
30 og ber hans sjæl frå gravi burt, so livsens ljos kann lysa for han.
To bring back his soul from the pit, to enlighten with the light of the living.
31 So gjev no gaum og høyr meg, Job, ver tagall du, so eg kann tala!
Mark well, O Job, and hearken to me, Be silent, and, I, will speak:
32 Um du hev ord, so gjev meg svar! Tala, eg gjev deg gjerne rett.
If there is anything to say, reply to me, Speak, for I desire to justify thee;
33 I anna fall so høyr på meg, teg medan eg deg visdom lærer!»
If not, do, thou, hearken unto me, Be silent, that I may teach thee wisdom.
