Jobs 33
1 Men høyr no, Job, på talen min, lyd vel på alle mine ord!
“And yet, please, O Job, Hear my speech and give ear [to] all my words.
2 Sjå eg hev opna mine lippor, og tunga talar i min munn.
Now behold, I have opened my mouth, My tongue has spoken in the palate.
3 Frå ærlegt hjarta kjem min tale, rein kunnskap lipporne ber fram.
Of the uprightness of my heart [are] my sayings, And my lips have clearly spoken knowledge.
4 Guds ånd er det som meg hev skapt, og Allvalds ande gjev meg liv.
The Spirit of God has made me, And the breath of the Mighty quickens me.
5 Um du det kann, so gjev meg svar! Væpna deg mot meg, og stig fram!
If you are able—answer me, Set in array before me—station yourself.
6 Eg er din likemann for Gud, eg og av leiret forma er.
Behold, I [am], according to your word, for God, I have also been formed from the clay.
7 Du tarv’kje vera rædd for meg, min trykk skal ikkje tyngja deg.
Behold, my terror does not frighten you, And my burden on you is not heavy.
8 Men du hev sagt for øyro mine - eg høyrde ljoden av ditt ord -:
Surely you have spoken in my ears, And the sounds of words I hear:
9 «Eg skuldfri er og utan synd, eg flekkfri er og utan skuld;
I [am] pure, without transgression, I [am] innocent, and I have no iniquity.
10 men han fører uvensgrunnar mot meg og held meg for sin fiendsmann;
Behold, He develops hindrances against me, He reckons me for an enemy to Him,
11 han legg i stokken mine føter og vaktar alle mine vegar.»
He puts my feet in the stocks, He watches all my paths.
12 Men du hev urett, svarar eg; Gud større er enn menneskja.
Behold, you have not been righteous [in] this, I answer you, that God is greater than man.
13 Men kvifor vil du klaga på han: Han aldri svarar i sin sak?
Why have you striven against Him, When [for] all His matters He does not answer?
14 På eit vis talar Gud, ja tvo, um enn dei ikkje agtar på det.
For once God speaks, and twice (he does not behold it),
15 I draumar og i syn ved natt, når tunge svevnen fell på folk, når dei på lægjet ligg og blundar,
In a dream—a vision of night, In the falling of deep sleep on men, In slumberings on a bed.
16 då let han øyro upp på folk, og innsiglar åtvaring til deim,
Then He uncovers the ear of men, And seals for their instruction,
17 for burt frå synd å driva mannen, og rydja ovmod ut or honom
To turn aside man [from] doing, And He conceals pride from man.
18 og berga sjæli hans frå gravi og livet hans frå spjotodd-daude.
He keeps back his soul from corruption, And his life from passing away by a dart.
19 Han tuktast og med sjukelægje, med stendig uro inn til beini,
And he has been reproved With pain on his bed, And the strife of his bones [is] enduring.
20 hans liv fær mothug imot brød, og sjæli hans mot lostemat.
And his life has nauseated bread, And his soul desirable food.
21 Hans misser holdet, vert usjåleg, og beini morknar, syner ikkje,
His flesh is consumed from being seen, And his bones are high, they were not seen!
22 og sjæli ned mot gravi lutar, hans liv mot daude-englarne.
And his soul draws near to the pit, And his life to those causing death.
23 Er det då yver han ein engel, ein millommann, ein utav tusund, som lærer mannen um hans plikt,
If there is a messenger by him, An interpreter—one of a thousand, To declare for man his uprightness,
24 Han ynkast yver han og segjer: «Frels honom frå i grav å ganga! Eg hev ei løysepening funne.»
Then He favors him and says, Ransom him from going down to the pit, I have found an atonement.
25 Hans likam skal av helsa bløma, sin ungdom skal han atter få.
Fresher [is] his flesh than a child’s, He returns to the days of his youth.
26 Han bed til Gud og nåde fær, so han hans åsyn ser med jubel. Og so fær mannen att si rettferd.
He makes supplication to God, And He accepts him. And he sees His face with shouting, And He returns to man His righteousness.
27 Han syng for folk og segjer so: «Eg synda hev og krenkt det rette, men hev’kje fenge lika for det;
[Then] he looks on men and says, I sinned, and I have perverted uprightness, And it has not been profitable to me.
28 mi sjæl frå gravi berga han, med gleda fær eg ljoset sjå.»
He has ransomed my soul From going over into the pit, And my life looks on the light.
29 Og sjå: alt dette gjerer Gud tvo gonger, ja tri gong’ mot mannen,
Behold, God works all these, Twice, [even] three times with man,
30 og ber hans sjæl frå gravi burt, so livsens ljos kann lysa for han.
To bring back his soul from the pit, To be enlightened with the light of the living.
31 So gjev no gaum og høyr meg, Job, ver tagall du, so eg kann tala!
Attend, O Job, listen to me, Keep silent, and I speak.
32 Um du hev ord, so gjev meg svar! Tala, eg gjev deg gjerne rett.
If there are words—answer me, Speak, for I have a desire to justify you.
33 I anna fall so høyr på meg, teg medan eg deg visdom lærer!»
If there are not—listen to me, Keep silent, and I teach you wisdom.”
