Jobs 33
1 Men høyr no, Job, på talen min, lyd vel på alle mine ord!
Therefore do thou but hear, O Job, my speeches, and give ear to all my words.
2 Sjå eg hev opna mine lippor, og tunga talar i min munn.
Behold now, I have opened my mouth, my tongue speaketh in my mouth.
3 Frå ærlegt hjarta kjem min tale, rein kunnskap lipporne ber fram.
Out of my straightforward heart [come] my sayings, and my lips utter knowledge clearly.
4 Guds ånd er det som meg hev skapt, og Allvalds ande gjev meg liv.
The spirit of God hath made me, and the breath of the Almighty giveth me life.
5 Um du det kann, so gjev meg svar! Væpna deg mot meg, og stig fram!
If thou canst, answer me, array thyself before me, stand forward.
6 Eg er din likemann for Gud, eg og av leiret forma er.
Behold, I am in the same relation as thyself toward God: I myself also am cut out of the clay.
7 Du tarv’kje vera rædd for meg, min trykk skal ikkje tyngja deg.
Behold, dread of me cannot terrify thee, and my pressure will not be too heavy upon thee.
8 Men du hev sagt for øyro mine - eg høyrde ljoden av ditt ord -:
But thou hast said before my ears, and the sound of the words I still hear,
9 «Eg skuldfri er og utan synd, eg flekkfri er og utan skuld;
“I am pure without transgression, I am quite clean; and there is no iniquity in me:
10 men han fører uvensgrunnar mot meg og held meg for sin fiendsmann;
Yet, behold, he findeth hateful backsliding on me, he regardeth me as an enemy unto him;
11 han legg i stokken mine føter og vaktar alle mine vegar.»
He putteth my feet in the stocks, he watcheth all my paths.”
12 Men du hev urett, svarar eg; Gud større er enn menneskja.
Behold, In this thou art not just: I will answer thee; for God is far greater than a mortal.
13 Men kvifor vil du klaga på han: Han aldri svarar i sin sak?
Why dost thou contend against him? for with all his words will he not give an answer.
14 På eit vis talar Gud, ja tvo, um enn dei ikkje agtar på det.
For God speaketh once, yea twice: [yet man] regardeth it not.
15 I draumar og i syn ved natt, når tunge svevnen fell på folk, når dei på lægjet ligg og blundar,
In a dream, in a vision of the night, when deep sleep falleth upon men, in slumbers upon the couch:
16 då let han øyro upp på folk, og innsiglar åtvaring til deim,
Then doth he lay open the ear of men, and sealeth it with their warning;
17 for burt frå synd å driva mannen, og rydja ovmod ut or honom
To remove the son of earth [from his intended] deed and he covereth up pride from man;
18 og berga sjæli hans frå gravi og livet hans frå spjotodd-daude.
He withholdeth his soul from the pit, and his life from passing away by the sword.
19 Han tuktast og med sjukelægje, med stendig uro inn til beini,
And so is he admonished by pain upon his couch, and all his bones with violent [aches].
20 hans liv fær mothug imot brød, og sjæli hans mot lostemat.
So that his inclination abhorreth bread, and his soul, the most agreeable food.
21 Hans misser holdet, vert usjåleg, og beini morknar, syner ikkje,
His flesh is consumed away, that it cannot be seen, and his bones that were not seen stick out.
22 og sjæli ned mot gravi lutar, hans liv mot daude-englarne.
Yea, his soul draweth near unto the pit, and his life to those that slay.
23 Er det då yver han ein engel, ein millommann, ein utav tusund, som lærer mannen um hans plikt,
If there be now about him one single angel, as defender, one out of a thousand, to tell for man his uprightness:
24 Han ynkast yver han og segjer: «Frels honom frå i grav å ganga! Eg hev ei løysepening funne.»
Then is he gracious unto him, and saith, Release him from going down to the pit, I have found an atonement.
25 Hans likam skal av helsa bløma, sin ungdom skal han atter få.
His flesh becometh full again as in youth: he returneth to the days of his boyhood.
26 Han bed til Gud og nåde fær, so han hans åsyn ser med jubel. Og so fær mannen att si rettferd.
He will offer his entreaty unto God, and he will receive him in favor, that he may see his face with joy: so doth He recompense unto the mortal his righteousness.
27 Han syng for folk og segjer so: «Eg synda hev og krenkt det rette, men hev’kje fenge lika for det;
He then should assemble men around, and say, “I had sinned, and perverted what is right, yet have I not received a like return.”
28 mi sjæl frå gravi berga han, med gleda fær eg ljoset sjå.»
Thus he redeemeth his soul from passing into the pit, and his life will look joyously on the light.
29 Og sjå: alt dette gjerer Gud tvo gonger, ja tri gong’ mot mannen,
Lo, all these things doth God two or three times with man;
30 og ber hans sjæl frå gravi burt, so livsens ljos kann lysa for han.
To bring back his soul from the pit, that she may shine in the light of life.
31 So gjev no gaum og høyr meg, Job, ver tagall du, so eg kann tala!
Listen well, O Job, hearken unto me: keep silence, and I will truly speak.
32 Um du hev ord, so gjev meg svar! Tala, eg gjev deg gjerne rett.
If thou hast any words, answer me: speak, for I wish to justify thee.
33 I anna fall so høyr på meg, teg medan eg deg visdom lærer!»
If not, hearken thou unto me: keep silence, and I will teach thee wisdom.
