Jobs 33
1 Men høyr no, Job, på talen min, lyd vel på alle mine ord!
Howbeit, Job, I pray thee, hear my speech, and hearken to all my words.
2 Sjå eg hev opna mine lippor, og tunga talar i min munn.
Behold now, I have opened my mouth, my tongue hath spoken in my mouth.
3 Frå ærlegt hjarta kjem min tale, rein kunnskap lipporne ber fram.
My words shall utter the uprightness of my heart; and that which my lips know they shall speak sincerely.
4 Guds ånd er det som meg hev skapt, og Allvalds ande gjev meg liv.
The spirit of God hath made me, and the breath of the Almighty given me life.
5 Um du det kann, so gjev meg svar! Væpna deg mot meg, og stig fram!
If thou canst, answer thou me, set thy words in order before me, stand forth.
6 Eg er din likemann for Gud, eg og av leiret forma er.
Behold, I am toward God even as thou art; I also am formed out of the clay.
7 Du tarv’kje vera rædd for meg, min trykk skal ikkje tyngja deg.
Behold, my terror shall not make thee afraid, neither shall my pressure be heavy upon thee.
8 Men du hev sagt for øyro mine - eg høyrde ljoden av ditt ord -:
Surely thou hast spoken in my hearing, and I have heard the voice of thy words;
9 «Eg skuldfri er og utan synd, eg flekkfri er og utan skuld;
'I am clean, without transgression, I am innocent, neither is there iniquity in me;
10 men han fører uvensgrunnar mot meg og held meg for sin fiendsmann;
Behold, He findeth occasions against me, He counteth me for His enemy;
11 han legg i stokken mine føter og vaktar alle mine vegar.»
He putteth my feet in the stocks, He marketh all my paths.'
12 Men du hev urett, svarar eg; Gud større er enn menneskja.
Behold, I answer thee: In this thou art not right, that God is too great for man;
13 Men kvifor vil du klaga på han: Han aldri svarar i sin sak?
Why hast thou striven against Him? seeing that He will not answer any of his words.
14 På eit vis talar Gud, ja tvo, um enn dei ikkje agtar på det.
For God speaketh in one way, yea in two, though man perceiveth it not.
15 I draumar og i syn ved natt, når tunge svevnen fell på folk, når dei på lægjet ligg og blundar,
In a dream, in a vision of the night, when deep sleep falleth upon men, in slumberings upon the bed;
16 då let han øyro upp på folk, og innsiglar åtvaring til deim,
Then He openeth the ears of men, and by their chastisement sealeth the decree,
17 for burt frå synd å driva mannen, og rydja ovmod ut or honom
That men may put away their purpose, and that He may hide pride from man;
18 og berga sjæli hans frå gravi og livet hans frå spjotodd-daude.
That He may keep back his soul from the pit, and his life from perishing by the sword.
19 Han tuktast og med sjukelægje, med stendig uro inn til beini,
He is chastened also with pain upon his bed, and all his bones grow stiff;
20 hans liv fær mothug imot brød, og sjæli hans mot lostemat.
So that his life maketh him to abhor bread, and his soul dainty food.
21 Hans misser holdet, vert usjåleg, og beini morknar, syner ikkje,
His flesh is consumed away, that it cannot be seen; and his bones corrode to unsightliness.
22 og sjæli ned mot gravi lutar, hans liv mot daude-englarne.
Yea, his soul draweth near unto the pit, and his life to the destroyers.
23 Er det då yver han ein engel, ein millommann, ein utav tusund, som lærer mannen um hans plikt,
If there be for him an angel, an intercessor, one among a thousand, to vouch for a man's uprightness;
24 Han ynkast yver han og segjer: «Frels honom frå i grav å ganga! Eg hev ei løysepening funne.»
Then He is gracious unto him, and saith: 'Deliver him from going down to the pit, I have found a ransom.'
25 Hans likam skal av helsa bløma, sin ungdom skal han atter få.
His flesh is tenderer than a child's; he returneth to the days of his youth;
26 Han bed til Gud og nåde fær, so han hans åsyn ser med jubel. Og so fær mannen att si rettferd.
He prayeth unto God, and He is favourable unto him; so that he seeth His face with joy; and He restoreth unto man his righteousness.
27 Han syng for folk og segjer so: «Eg synda hev og krenkt det rette, men hev’kje fenge lika for det;
He cometh before men, and saith: 'I have sinned, and perverted that which was right, and it profited me not.'
28 mi sjæl frå gravi berga han, med gleda fær eg ljoset sjå.»
So He redeemeth his soul from going into the pit, and his life beholdeth the light.
29 Og sjå: alt dette gjerer Gud tvo gonger, ja tri gong’ mot mannen,
Lo, all these things doth God work, twice, yea thrice, with a man,
30 og ber hans sjæl frå gravi burt, so livsens ljos kann lysa for han.
To bring back his soul from the pit, that he may be enlightened with the light of the living.
31 So gjev no gaum og høyr meg, Job, ver tagall du, so eg kann tala!
Mark well, O Job, hearken unto me; hold thy peace, and I will speak.
32 Um du hev ord, so gjev meg svar! Tala, eg gjev deg gjerne rett.
If thou hast any thing to say, answer me; speak, for I desire to justify thee.
33 I anna fall so høyr på meg, teg medan eg deg visdom lærer!»
If not, hearken thou unto me; hold thy peace, and I will teach thee wisdom.
