< Jobs 33 >

1 Men høyr no, Job, på talen min, lyd vel på alle mine ord!
“But now, O Job, hear my speech, and listen to all my words.
2 Sjå eg hev opna mine lippor, og tunga talar i min munn.
Behold, I will open my mouth; my address is on the tip of my tongue.
3 Frå ærlegt hjarta kjem min tale, rein kunnskap lipporne ber fram.
My words are from an upright heart, and my lips speak sincerely what I know.
4 Guds ånd er det som meg hev skapt, og Allvalds ande gjev meg liv.
The Spirit of God has made me, and the breath of the Almighty gives me life.
5 Um du det kann, so gjev meg svar! Væpna deg mot meg, og stig fram!
Refute me if you can; prepare your case and confront me.
6 Eg er din likemann for Gud, eg og av leiret forma er.
I am just like you before God; I was also formed from clay.
7 Du tarv’kje vera rædd for meg, min trykk skal ikkje tyngja deg.
Surely no fear of me should terrify you; nor will my hand be heavy upon you.
8 Men du hev sagt for øyro mine - eg høyrde ljoden av ditt ord -:
Surely you have spoken in my hearing, and I have heard these very words:
9 «Eg skuldfri er og utan synd, eg flekkfri er og utan skuld;
‘I am pure, without transgression; I am clean, with no iniquity in me.
10 men han fører uvensgrunnar mot meg og held meg for sin fiendsmann;
Yet God finds occasions against me; He counts me as His enemy.
11 han legg i stokken mine føter og vaktar alle mine vegar.»
He puts my feet in the stocks; He watches over all my paths.’
12 Men du hev urett, svarar eg; Gud større er enn menneskja.
Behold, you are not right in this matter. I will answer you, for God is greater than man.
13 Men kvifor vil du klaga på han: Han aldri svarar i sin sak?
Why do you complain to Him that He answers nothing a man asks?
14 På eit vis talar Gud, ja tvo, um enn dei ikkje agtar på det.
For God speaks in one way and in another, yet no one notices.
15 I draumar og i syn ved natt, når tunge svevnen fell på folk, når dei på lægjet ligg og blundar,
In a dream, in a vision in the night, when deep sleep falls upon men as they slumber on their beds,
16 då let han øyro upp på folk, og innsiglar åtvaring til deim,
He opens their ears and terrifies them with warnings
17 for burt frå synd å driva mannen, og rydja ovmod ut or honom
to turn a man from wrongdoing and keep him from pride,
18 og berga sjæli hans frå gravi og livet hans frå spjotodd-daude.
to preserve his soul from the Pit and his life from perishing by the sword.
19 Han tuktast og med sjukelægje, med stendig uro inn til beini,
A man is also chastened on his bed with pain and constant distress in his bones,
20 hans liv fær mothug imot brød, og sjæli hans mot lostemat.
so that he detests his bread, and his soul loathes his favorite food.
21 Hans misser holdet, vert usjåleg, og beini morknar, syner ikkje,
His flesh wastes away from sight, and his hidden bones protrude.
22 og sjæli ned mot gravi lutar, hans liv mot daude-englarne.
He draws near to the Pit, and his life to the messengers of death.
23 Er det då yver han ein engel, ein millommann, ein utav tusund, som lærer mannen um hans plikt,
Yet if there is a messenger on his side, one mediator in a thousand, to tell a man what is right for him,
24 Han ynkast yver han og segjer: «Frels honom frå i grav å ganga! Eg hev ei løysepening funne.»
to be gracious to him and say, ‘Spare him from going down to the Pit; I have found his ransom,’
25 Hans likam skal av helsa bløma, sin ungdom skal han atter få.
then his flesh is refreshed like a child’s; he returns to the days of his youth.
26 Han bed til Gud og nåde fær, so han hans åsyn ser med jubel. Og so fær mannen att si rettferd.
He prays to God and finds favor; he sees God’s face and shouts for joy, and God restores His righteousness to that man.
27 Han syng for folk og segjer so: «Eg synda hev og krenkt det rette, men hev’kje fenge lika for det;
Then he sings before men with these words: ‘I have sinned and perverted what was right; yet I did not get what I deserved.
28 mi sjæl frå gravi berga han, med gleda fær eg ljoset sjå.»
He redeemed my soul from going down to the Pit, and I will live to see the light.’
29 Og sjå: alt dette gjerer Gud tvo gonger, ja tri gong’ mot mannen,
Behold, all these things God does to a man, two or even three times,
30 og ber hans sjæl frå gravi burt, so livsens ljos kann lysa for han.
to bring back his soul from the Pit, that he may be enlightened with the light of life.
31 So gjev no gaum og høyr meg, Job, ver tagall du, so eg kann tala!
Pay attention, Job, and listen to me; be silent, and I will speak.
32 Um du hev ord, so gjev meg svar! Tala, eg gjev deg gjerne rett.
But if you have something to say, answer me; speak up, for I would like to vindicate you.
33 I anna fall so høyr på meg, teg medan eg deg visdom lærer!»
But if not, then listen to me; be quiet, and I will teach you wisdom.”

< Jobs 33 >