< Jobs 32 >
1 Dei tri mennerne svara ikkje Job meir, av di han heldt seg sjølv for rettferdig.
Y cesaron estos tres varones de responder a Job, por cuanto él era justo en sus ojos.
2 Men då loga harmen upp hjå Elihu, son åt Barak’el, buziten, av Rams-ætti. Han vart harm på Job, av di han heldt seg sjølv rettferdigare enn Gud.
Y Eliú, hijo de Baraquel, Buzita, de la familia de Ram, se enojó con furor contra Job: enojóse con furor, por cuanto justificaba su vida más que a Dios.
3 Han harmast og på dei tri venerne, av di dei ikkje kunde finna noko svar, og endå dømde Job skuldig.
Enojóse asimismo con furor contra sus tres amigos, por cuanto no hallaban que responder, habiendo condenado a Job.
4 For Elihu hadde venta med å tala til Job, av di dei andre var eldre enn han;
Y Eliú había esperado a Job en la disputa; porque todos eran más viejos de días que él.
5 men då Elihu såg at dei tri mennerne ikkje hadde noko å svara, vart han brennande harm.
Y viendo Eliú que no había respuesta en la boca de aquellos tres varones, su furor se encendió.
6 Og Elihu, son åt Barak’el, buziten, tok til ords og sagde: «Ung er eg etter år å rekna; de derimot er gamle menn. Difor eg blygdest og var rædd å segja til dykk det eg veit.
Y respondió Eliú, hijo de Baraquel, Buzita, y dijo: Yo soy menor de días, y vosotros viejos; por tanto he tenido miedo, y he temido de declararos mi opinión.
7 Eg tenkte: «Åri tala lyt og alderen forkynna visdom.»
Yo decía: Los días hablarán, y la muchedumbre de años declarará sabiduría.
8 Nei, ånd lyt til hjå menneski; og Allvalds ande gjev deim vit.
Ciertamente espíritu hay en el hombre, e inspiración del Omnipotente los hace que entiendan.
9 Dei gamle er’kje alltid vise, kvithærde veit’kje stødt det rette.
No los grandes son los sabios: ni los viejos entienden el derecho.
10 Difor eg segjer: Høyr på meg; eg vil og segja det eg veit.
Por tanto yo dije: Escuchádme, declararé mi sabiduría yo también.
11 Eg venta hev på dykkar ord og lydde vel på dykkar lærdom, alt med de leita etter ord.
He aquí, yo he esperado a vuestras razones, he escuchado vuestros argumentos entre tanto que buscáis palabras.
12 Og eg gav nøgje agt på dykk, men ingen sagde Job imot, ingen av dykk gav honom svar.
Y aun os he considerado, y he aquí, que no hay de vosotros quien redarguya a Job, y responda a sus razones.
13 Seg ikkje: «Visdom der me fann; Gud slå han ned, folk kann det ikkje.»
Porque no digáis: Nosotros hemos hallado sabiduría: Dios le desechó, y no hombre.
14 Han hev’kje tala imot meg, og ei med dykkar ord eg svarar.
Ni tampoco Job enderezó a mi sus palabras, ni yo le responderé con vuestras razones.
15 Dei er forstøkte, svarar ikkje, dei vantar ord å føra fram.
Espantáronse, no respondieron más, quitáronseles las hablas.
16 Treng eg vel venta når dei tegjer og stend der reint forutan svar?
Y yo esperé, porque no hablaban: antes pararon, y no respondieron más.
17 Eg vil og svara, eg for meg, eg vil og segja det eg veit.
Responderé pues también yo mi parte, declararé también yo mi opinión:
18 For eg er full av ord til svars; i bringa sprengjer åndi på.
Porque estoy lleno de palabras: y el espíritu de mi vientre me constriñe.
19 Mitt indre er som innstengd vin, lik nye vinhit vil det sprengjast.
De cierto mi vientre es como el vino que no tiene respiradero, y se rompe como odres nuevos.
20 Eg tala vil so eg fær luft, vil opna lipporne og svara.
Hablaré pues, y respiraré: abriré mis labios, y responderé.
21 Eg ikkje tek parti for nokon og smeikjer ei for nokor mann;
No haré ahora acepción de personas, ni usaré con hombre de lisonjeros títulos.
22 å smeikja kann eg ikkje med; min skapar elles burt meg reiv.
Porque no sé hablar lisonjas: de otra manera en breve me consuma mi hacedor.