Jobs 32
1 Dei tri mennerne svara ikkje Job meir, av di han heldt seg sjølv for rettferdig.
ORA essendo que' tre uomini restati di rispondere a Giobbe, perchè gli pareva di esser giusto;
2 Men då loga harmen upp hjå Elihu, son åt Barak’el, buziten, av Rams-ætti. Han vart harm på Job, av di han heldt seg sjølv rettferdigare enn Gud.
Elihu, figliuolo di Baracheel, Buzita, della nazione di Ram, si accese nell'ira contro a Giobbe, perchè giustificava sè stesso anzi che Iddio;
3 Han harmast og på dei tri venerne, av di dei ikkje kunde finna noko svar, og endå dømde Job skuldig.
e contro a' tre amici di esso, perciocchè non aveano trovata alcuna replica, e pure aveano condannato Giobbe.
4 For Elihu hadde venta med å tala til Job, av di dei andre var eldre enn han;
Ora Elihu avea aspettato che Giobbe avesse parlato; perciocchè [egli ed i suoi amici] erano più attempati di lui.
5 men då Elihu såg at dei tri mennerne ikkje hadde noko å svara, vart han brennande harm.
Ma, veggendo che non [vi era] replica alcuna nella bocca di que' tre uomini, egli si accese nell'ira.
6 Og Elihu, son åt Barak’el, buziten, tok til ords og sagde: «Ung er eg etter år å rekna; de derimot er gamle menn. Difor eg blygdest og var rædd å segja til dykk det eg veit.
Ed Elihu, figliuolo di Baracheel, Buzita, parlò, e disse: Io [son] giovane, e [voi siete] molto attempati; Perciò io ho avuta paura, ed ho temuto Di dichiararvi il mio parere.
7 Eg tenkte: «Åri tala lyt og alderen forkynna visdom.»
Io diceva: L'età parlerà, E la moltitudine degli anni farà conoscere la sapienza.
8 Nei, ånd lyt til hjå menneski; og Allvalds ande gjev deim vit.
Certo lo spirito [è] negli uomini, Ma l'inspirazione dell'Onnipotente li fa intendere.
9 Dei gamle er’kje alltid vise, kvithærde veit’kje stødt det rette.
I maggiori non son [sempre] savi; E i vecchi [non] intendono [sempre] la dirittura.
10 Difor eg segjer: Høyr på meg; eg vil og segja det eg veit.
Perciò io ho detto: Ascoltatemi; Ed io ancora dichiarerò il mio parere.
11 Eg venta hev på dykkar ord og lydde vel på dykkar lærdom, alt med de leita etter ord.
Ecco, io ho aspettate le vostre parole, Io ho pòrto l'orecchio alle vostre considerazioni, Finchè voi aveste ricercati de' ragionamenti.
12 Og eg gav nøgje agt på dykk, men ingen sagde Job imot, ingen av dykk gav honom svar.
Ma avendo posto mente a voi, Ecco, non [vi è] alcun di voi che convinca Giobbe, Che risponda a' suoi ragionamenti;
13 Seg ikkje: «Visdom der me fann; Gud slå han ned, folk kann det ikkje.»
Che talora non diciate: Noi abbiamo trovata la sapienza; Scaccilo ora Iddio, [e] non un uomo.
14 Han hev’kje tala imot meg, og ei med dykkar ord eg svarar.
Or egli non ha ordinati i [suoi] ragionamenti contro a me; Io altresì non gli risponderò secondo le vostre parole.
15 Dei er forstøkte, svarar ikkje, dei vantar ord å føra fram.
Essi si sono sgomentati, non hanno più risposto; Le parole sono state loro tolte [di bocca].
16 Treng eg vel venta når dei tegjer og stend der reint forutan svar?
Io dunque ho aspettato; ma perciocchè non parlano [più], Perchè restano [e] non rispondono più;
17 Eg vil og svara, eg for meg, eg vil og segja det eg veit.
Io ancora risponderò per la parte mia; Io ancora dichiarerò il mio parere;
18 For eg er full av ord til svars; i bringa sprengjer åndi på.
Perciocchè io son pieno di parole, Lo spirito del mio ventre mi stringe.
19 Mitt indre er som innstengd vin, lik nye vinhit vil det sprengjast.
Ecco, il mio ventre [è] come un vino che non ha spiraglio, E schianterebbesi come barili nuovi.
20 Eg tala vil so eg fær luft, vil opna lipporne og svara.
Io parlerò adunque, ed avrò alcuna respirazione; Io aprirò le mie labbra, e risponderò.
21 Eg ikkje tek parti for nokon og smeikjer ei for nokor mann;
Già non mi avvenga di aver riguardo alla qualità della persona di alcuno; Io non m'infingerò [parlando] ad un uomo.
22 å smeikja kann eg ikkje med; min skapar elles burt meg reiv.
Perciocchè io non so infingermi; Altrimenti, colui che mi ha fatto di subito mi torrebbe via.
