Jobs 32
1 Dei tri mennerne svara ikkje Job meir, av di han heldt seg sjølv for rettferdig.
Jòb te sitèlman sèten li te inonsan, twa mesye yo kite sa, yo pa chache reponn li ankò.
2 Men då loga harmen upp hjå Elihu, son åt Barak’el, buziten, av Rams-ætti. Han vart harm på Job, av di han heldt seg sjølv rettferdigare enn Gud.
Men, Eliyou ki te kanpe la fè yon sèl kòlè. Eliyou sa a, se pitit Barakèl, moun fanmi Bouz, nan branch fanmi Ranm lan. Li fè yon sèl kòlè sou Jòb, paske Jòb t'ap bay tèt li rezon, li t'ap bay Bondye tò.
3 Han harmast og på dei tri venerne, av di dei ikkje kunde finna noko svar, og endå dømde Job skuldig.
Li te ankòlè sou twa zanmi Jòb yo tou. Yo pa t' jwenn anyen pou yo reponn Jòb. Konsa, yo menm tou, se Bondye yo te bay tout tò a.
4 For Elihu hadde venta med å tala til Job, av di dei andre var eldre enn han;
Antan yo twa a t'ap pale, Eliyou te rete la san di anyen, paske yo te pi gran pase l'.
5 men då Elihu såg at dei tri mennerne ikkje hadde noko å svara, vart han brennande harm.
Lè li wè mesye yo pa t' jwenn anyen ankò pou reponn Jòb, li fè yon sèl kòlè.
6 Og Elihu, son åt Barak’el, buziten, tok til ords og sagde: «Ung er eg etter år å rekna; de derimot er gamle menn. Difor eg blygdest og var rædd å segja til dykk det eg veit.
Li pran lapawòl, li di konsa: -Mwen menm, se jenn gason mwen ye. Nou menm, se granmoun nou ye. Se poutèt sa mwen te yon ti jan wont. Mwen te pè antre nan koze a.
7 Eg tenkte: «Åri tala lyt og alderen forkynna visdom.»
Mwen t'ap di nan kè m': Kite granmoun pale! Kite sa ki gen laj sou tèt yo mete bon konprann yo deyò.
8 Nei, ånd lyt til hjå menneski; og Allvalds ande gjev deim vit.
Men, pou di vre, se lespri Bondye ki gen tout pouvwa a sèl ki pou antre nan tèt yon moun pou ba li bon konprann!
9 Dei gamle er’kje alltid vise, kvithærde veit’kje stødt det rette.
Se pa laj ki bay moun bon konprann. Se pa cheve blan ki fè moun konnen sa ki dwat.
10 Difor eg segjer: Høyr på meg; eg vil og segja det eg veit.
Koulye a, mwen ta renmen nou koute m'. Kite m' di nou sa m' konnen sou koze a.
11 Eg venta hev på dykkar ord og lydde vel på dykkar lærdom, alt med de leita etter ord.
Mwen tande byen tande tou sa nou di. Mwen te louvri zòrèy mwen gran louvri pou m' pa manke anyen nan pawòl nou yo, pandan n'ap chache mo pou nou di.
12 Og eg gav nøgje agt på dykk, men ingen sagde Job imot, ingen av dykk gav honom svar.
Mwen t'ap swiv sa n'ap di. Men, yonn nan nou pa rive fè Jòb fèmen bouch li. Nou yonn pa rive demanti msye.
13 Seg ikkje: «Visdom der me fann; Gud slå han ned, folk kann det ikkje.»
Pa vin di m' nou konprann koulye a se Bondye ki pou reponn. Lèzòm pa kapab.
14 Han hev’kje tala imot meg, og ei med dykkar ord eg svarar.
Se avè nou Jòb t'ap pale. Se pa avè m'. Konsa, mwen pral reponn msye yon lòt jan.
15 Dei er forstøkte, svarar ikkje, dei vantar ord å føra fram.
Jòb, ou wè mesye yo pa konn sa pou yo di ou. Yo pa jwenn anyen pou reponn ou ankò.
16 Treng eg vel venta når dei tegjer og stend der reint forutan svar?
Mwen t'ap tann yo. Men, koulye a yo fèmen bouch yo. Yo sispann pale, yo pa reponn ou.
17 Eg vil og svara, eg for meg, eg vil og segja det eg veit.
Atòkile, se mwen ki pral pale, mwen pral di ou sa m' konnen nan koze a.
18 For eg er full av ord til svars; i bringa sprengjer åndi på.
Mwen plen pawòl nan bouch mwen. Si m' pa pale m'a toufe.
19 Mitt indre er som innstengd vin, lik nye vinhit vil det sprengjast.
Pawòl ki nan tèt mwen, ou ta di yon diven k'ap fèmante. Li prèt pou pete veso kote l' ye a.
20 Eg tala vil so eg fær luft, vil opna lipporne og svara.
Se pou m' pale pou m' ka soulaje konsyans mwen. Se pou m' louvri bouch mwen reponn ou.
21 Eg ikkje tek parti for nokon og smeikjer ei for nokor mann;
Mwen p'ap pran defans pyès moun. Mwen pa pral achte figi nou yonn la a.
22 å smeikja kann eg ikkje med; min skapar elles burt meg reiv.
Mwen pa konn flate moun. Lèfini, si m' ta fè sa, Bondye ki kreye m' lan ta disparèt mwen lapoula.
