Jobs 32
1 Dei tri mennerne svara ikkje Job meir, av di han heldt seg sjølv for rettferdig.
And they ceased [the] three the men these from answering Job for he [was] righteous in own eyes his.
2 Men då loga harmen upp hjå Elihu, son åt Barak’el, buziten, av Rams-ætti. Han vart harm på Job, av di han heldt seg sjølv rettferdigare enn Gud.
And it burned [the] anger of - Elihu [the] son of Barakel the Buzite from [the] clan of Ram on Job it burned anger his because justified he self his more than God.
3 Han harmast og på dei tri venerne, av di dei ikkje kunde finna noko svar, og endå dømde Job skuldig.
And on [the] three companions his it burned anger his on that not they had found an answer and they had condemned as guilty Job.
4 For Elihu hadde venta med å tala til Job, av di dei andre var eldre enn han;
And Elihu he had waited Job in words for [were] old they more than him to days.
5 men då Elihu såg at dei tri mennerne ikkje hadde noko å svara, vart han brennande harm.
And he saw Elihu that there not [was] an answer in [the] mouth of [the] three the men and it burned anger his.
6 Og Elihu, son åt Barak’el, buziten, tok til ords og sagde: «Ung er eg etter år å rekna; de derimot er gamle menn. Difor eg blygdest og var rædd å segja til dykk det eg veit.
And he answered - Elihu [the] son of Barakel the Buzite and he said [am] young I to days and you [are] aged there-fore I was anxious and I was afraid - from telling knowledge my you.
7 Eg tenkte: «Åri tala lyt og alderen forkynna visdom.»
I said days let them speak and abundance of years let them make known wisdom.
8 Nei, ånd lyt til hjå menneski; og Allvalds ande gjev deim vit.
Nevertheless [is the] spirit it in a person and [the] breath of [the] Almighty [which] it gives understanding them.
9 Dei gamle er’kje alltid vise, kvithærde veit’kje stødt det rette.
Not many [people] they are wise and old [people] they understand justice.
10 Difor eg segjer: Høyr på meg; eg vil og segja det eg veit.
Therefore I say listen! to me I will tell knowledge my also I.
11 Eg venta hev på dykkar ord og lydde vel på dykkar lærdom, alt med de leita etter ord.
Here! I waited for words your I gave ear to understanding your until you searched for! words.
12 Og eg gav nøgje agt på dykk, men ingen sagde Job imot, ingen av dykk gav honom svar.
And to you I showed myself attentive and there! there not Job [was one who] rebuked [was one who] answered words his any of you.
13 Seg ikkje: «Visdom der me fann; Gud slå han ned, folk kann det ikkje.»
Lest you should say we have found wisdom God let him drive about him not a human.
14 Han hev’kje tala imot meg, og ei med dykkar ord eg svarar.
And not he has arranged against me words and with words your not I will respond to him.
15 Dei er forstøkte, svarar ikkje, dei vantar ord å føra fram.
They are dismayed not they have answered again they have moved away from them words.
16 Treng eg vel venta når dei tegjer og stend der reint forutan svar?
And will I wait? that not they speak that they have stood not they have answered again.
17 Eg vil og svara, eg for meg, eg vil og segja det eg veit.
I will answer also I part my I will tell knowledge my also I.
18 For eg er full av ord til svars; i bringa sprengjer åndi på.
For I am full words it has constrained me [the] spirit of belly my.
19 Mitt indre er som innstengd vin, lik nye vinhit vil det sprengjast.
Here! belly my [is] like wine [which] not it is opened like wineskins new it will be split open.
20 Eg tala vil so eg fær luft, vil opna lipporne og svara.
Let me speak and it may be relieved to me let me open lips my so I may answer.
21 Eg ikkje tek parti for nokon og smeikjer ei for nokor mann;
May not please I lift up [the] face of anyone and to anyone not I will use flattery.
22 å smeikja kann eg ikkje med; min skapar elles burt meg reiv.
For not I know I will use flattery like a little he will carry away me [the one who] made me.
