Jobs 32
1 Dei tri mennerne svara ikkje Job meir, av di han heldt seg sjølv for rettferdig.
And these three men cease from answering Job, for he [is] righteous in his own eyes,
2 Men då loga harmen upp hjå Elihu, son åt Barak’el, buziten, av Rams-ætti. Han vart harm på Job, av di han heldt seg sjølv rettferdigare enn Gud.
and the anger of Elihu son of Barachel the Buzite burns, of the family of Ram; his anger has burned against Job, because of his justifying himself more than God;
3 Han harmast og på dei tri venerne, av di dei ikkje kunde finna noko svar, og endå dømde Job skuldig.
and his anger has burned against his three friends, because that they have not found an answer, and condemn Job.
4 For Elihu hadde venta med å tala til Job, av di dei andre var eldre enn han;
And Elihu has waited earnestly beside Job with words, for they are older than he in days.
5 men då Elihu såg at dei tri mennerne ikkje hadde noko å svara, vart han brennande harm.
And Elihu sees that there is no answer in the mouth of the three men, and his anger burns.
6 Og Elihu, son åt Barak’el, buziten, tok til ords og sagde: «Ung er eg etter år å rekna; de derimot er gamle menn. Difor eg blygdest og var rædd å segja til dykk det eg veit.
And Elihu son of Barachel the Buzite answers and says: “I [am] young in days, and you [are] aged; Therefore I have feared, And am afraid of showing you my opinion.
7 Eg tenkte: «Åri tala lyt og alderen forkynna visdom.»
I said, Days speak, And a multitude of years teach wisdom.
8 Nei, ånd lyt til hjå menneski; og Allvalds ande gjev deim vit.
Surely a spirit is in man, And the breath of the Mighty One Causes them to understand.
9 Dei gamle er’kje alltid vise, kvithærde veit’kje stødt det rette.
The multitude are not wise, Nor do the aged understand judgment.
10 Difor eg segjer: Høyr på meg; eg vil og segja det eg veit.
Therefore I have said: Listen to me, I show my opinion—even I.
11 Eg venta hev på dykkar ord og lydde vel på dykkar lærdom, alt med de leita etter ord.
Behold, I have waited for your words, I give ear to your reasons, Until you search out sayings.
12 Og eg gav nøgje agt på dykk, men ingen sagde Job imot, ingen av dykk gav honom svar.
And to you I attend, And behold, there is no reasoner for Job, [Or] answerer of his sayings among you.
13 Seg ikkje: «Visdom der me fann; Gud slå han ned, folk kann det ikkje.»
Lest you say, We have found wisdom, God thrusts him away, not man.
14 Han hev’kje tala imot meg, og ei med dykkar ord eg svarar.
And he has not set words in array for me, And I do not answer him with your sayings.
15 Dei er forstøkte, svarar ikkje, dei vantar ord å føra fram.
(They have broken down, They have not answered again, They removed words from themselves.
16 Treng eg vel venta når dei tegjer og stend der reint forutan svar?
And I have waited, but they do not speak, For they have stood still, They have not answered anymore.)
17 Eg vil og svara, eg for meg, eg vil og segja det eg veit.
I answer, even I—my share, I show my opinion—even I.
18 For eg er full av ord til svars; i bringa sprengjer åndi på.
For I have been full of words, The spirit of my breast has distressed me,
19 Mitt indre er som innstengd vin, lik nye vinhit vil det sprengjast.
Behold, my breast [is] as wine not opened, It is broken up like new bottles.
20 Eg tala vil so eg fær luft, vil opna lipporne og svara.
I speak, and there is refreshment to me, I open my lips and answer.
21 Eg ikkje tek parti for nokon og smeikjer ei for nokor mann;
Please do not let me accept the face of any, Nor give flattering titles to man,
22 å smeikja kann eg ikkje med; min skapar elles burt meg reiv.
For I have not known to give flattering titles, My Maker takes me away in a little.”
