Jobs 31
1 Med augo hev eg gjort ei pakt; eg skal’kje skygna etter møy.
“I made a covenant for my eyes, And how do I attend to a virgin?
2 Kva gav meg elles Gud der uppe? Kva arv gav Allvald frå det høge?
And what [is] the portion of God from above? And the inheritance of the Mighty from the heights?
3 Kjem ikkje udådsmann i naud? Og illgjersmenn i ulukka?
Is not calamity to the perverse? And strangeness to workers of iniquity?
4 Ser ikkje han på mine vegar? Tel ikkje han kvart stig eg gjeng?
Does He not see my ways, And number all my steps?
5 Dersom eg fram med fals hev fare, og foten sprunge etter svik
If I have walked with vanity, And my foot hurries to deceit,
6 - Gud vege meg på rettferds vegt, so han kann sjå eg skuldlaus er! -
He weighs me in righteous balances, And God knows my integrity.
7 Veik mine stig frå vegen av, hev hjarta etter augo gjenge, var det ein flekk på mine hender,
If my step turns aside from the way, And my heart has gone after my eyes, And blemish has cleaved to my hands,
8 so gjev ein annan et mitt såd, og riv mi planting upp med rot!
Let me sow—and another eat, And let my products be rooted out.
9 Let eg min hug av kvinna dåra, sneik eg til grannens dør meg fram,
If my heart has been enticed by a woman, And I laid wait by the opening of my neighbor,
10 so lat mitt viv åt andre mala, og andre yver ho seg bøygje!
Let my wife grind to another, And let others bend over her.
11 For dette er ei skjemdarferd, eit brot som dom og straff fortener,
For it [is] a wicked thing, and a judicial iniquity;
12 ein eld som eta vil til avgrunns og øydeleggja all mi eiga.
For it [is] a fire, it consumes to destruction, And takes root among all my increase,
13 Vanvyrd’ eg retten åt min træl og trælkvinna i trætta med deim?
If I despise the cause of my manservant, And of my handmaid, In their contending with me,
14 - Kva gjord’ eg då, når Gud reis upp? Kva svara eg, når han meg klaga?
Then what do I do when God arises? And when He inspects, What do I answer Him?
15 Dei er som meg i morsliv skapte; ein forma oss i moderfang -
Did He that made me in the womb not make him? Indeed, One prepares us in the womb.
16 Um eg sagde nei når arming bad, og let enkja gråtande gå burt,
If I withhold the poor from pleasure, And consume the eyes of the widow,
17 hev eg mitt brød åleine ete, so farlaus inkje fekk ein bit,
And I eat my morsel by myself, And the orphan has nothing [to] eat of it,
18 - nei, far for han eg var frå yngdi, frå morsliv var eg hennar førar -
(But from my youth He grew up with me as [with] a father, And from the belly of my mother I am led),
19 Såg eg ein stakar utan klæde, ein fatig utan yverplagg,
If I see [any] perishing without clothing, And there is no covering for the needy,
20 og so hans lender ei meg signa, og ei mi saueull han vermde,
If his loins have not blessed me, And from the fleece of my sheep He does not warm himself,
21 hev eg mot farlaus handi lyft, av di eg medhald fekk i retten:
If I have waved my hand at the fatherless, When I see [him] in the gate of my court,
22 Let herdi mi or led då losna, og armen brotna frå sitt bein!
Let my shoulder fall from its blade, And the bone from my arm be broken.
23 For eg var ovleg rædd Guds straff, eg magtlaus stod framfor hans velde.
For calamity [from] God [is] a dread to me, And because of His excellence I am not able.
24 Um eg mi lit til gullet sette, og voni til det fine gull,
If I have made gold my confidence, And to the pure gold have said, My trust;
25 Gledde eg meg ved auka rikdom, og alt eg vann meg med mi hand,
If I rejoice because my wealth [is] great, And because my hand has found abundance,
26 såg eg på ljoset når det stråla, på månen der han skreid i glans,
If I see the light when it shines, And the precious moon walking,
27 vart hjarta mitt i løyndom dåra, so kyss på hand til deim eg sende,
And my heart is enticed in secret, And my hand kisses my mouth,
28 so var det og straffande brot, då neitta eg min Gud der uppe.
It also [is] a judicial iniquity, For I had lied to God above.
29 Hev eg meg gledt ved uvens uferd, og jubla når han kom i skade,
If I rejoice at the ruin of my hater, And stirred up myself when evil found him,
30 - men eg let ikkje munnen synda og banna honom ifrå livet -
Indeed, I have not permitted my mouth to sin, To ask with an oath his life.
31 hev ei mitt husfolk stendigt sagt: «Kven gjekk vel svolten frå hans bord?»
If not, say, O men of my tent: O that we had of his flesh, we are not satisfied.
32 - Eg let’kje framand natta ute; for ferdamann eg opna døri -
A stranger does not lodge in the street, I open my doors to the traveler.
33 hev eg som Adam dult mi synd, og løynt mi misgjerd i min barm,
If I have covered my transgressions as Adam, To hide my iniquity in my bosom,
34 di eg var rædd den store hop og ottast spott frå ættefrendar, so stilt eg heldt meg innum dører?
Because I fear a great multitude, And the contempt of families frightens me, Then I am silent, I do not go out of the opening.
35 Å, vilde nokon høyra på meg! Sjå her er underskrifti mi, lat berre Allvald svara meg! Fekk eg den skrift min motpart skreiv,
Who gives to me a hearing? Behold, my mark. The Mighty One answers me, And my adversary has written a bill.
36 den skulde eg på oksli bera og binda på meg som ein krans
If not—on my shoulder I take it up, I bind it [as] a crown on myself.
37 eg melde honom kvart mitt stig, og som ein hovding møta honom.
The number of my steps I tell Him, As a leader I approach Him.
38 Dersom min åker klagar meg, og um plogforerne lyt gråta,
If my land cries out against me, And together its furrows weep,
39 åt eg hans grøda ubetalt, tok livet eg av eigarmannen:
If I consumed its strength without money, And the life of its possessors, I have caused to breathe out,
40 Lat då for kveite klunger gro, og ugras der eg sådde bygg!» Her endar Jobs tale.
Instead of wheat let a thorn go forth, And instead of barley a useless weed!” The words of Job are finished.
