Jobs 31

1 Med augo hev eg gjort ei pakt; eg skal’kje skygna etter møy.

I made a couenant with mine eyes: why then should I thinke on a mayde?

2 Kva gav meg elles Gud der uppe? Kva arv gav Allvald frå det høge?

For what portion should I haue of God from aboue? and what inheritance of the Almightie from on hie?

3 Kjem ikkje udådsmann i naud? Og illgjersmenn i ulukka?

Is not destruction to the wicked and strange punishment to the workers of iniquitie?

4 Ser ikkje han på mine vegar? Tel ikkje han kvart stig eg gjeng?

Doeth not he beholde my wayes and tell all my steps?

5 Dersom eg fram med fals hev fare, og foten sprunge etter svik

If I haue walked in vanitie, or if my foote hath made haste to deceite,

6 - Gud vege meg på rettferds vegt, so han kann sjå eg skuldlaus er! -

Let God weigh me in the iust balance, and he shall know mine vprightnes.

7 Veik mine stig frå vegen av, hev hjarta etter augo gjenge, var det ein flekk på mine hender,

If my steppe hath turned out of the way, or mine heart hath walked after mine eye, or if any blot hath cleaued to mine handes,

8 so gjev ein annan et mitt såd, og riv mi planting upp med rot!

Let me sowe, and let another eate: yea, let my plantes be rooted out.

9 Let eg min hug av kvinna dåra, sneik eg til grannens dør meg fram,

If mine heart hath bene deceiued by a woman, or if I haue layde wayte at the doore of my neighbour,

10 so lat mitt viv åt andre mala, og andre yver ho seg bøygje!

Let my wife grinde vnto another man, and let other men bow downe vpon her:

11 For dette er ei skjemdarferd, eit brot som dom og straff fortener,

For this is a wickednes, and iniquitie to bee condemned:

12 ein eld som eta vil til avgrunns og øydeleggja all mi eiga.

Yea, this is a fire that shall deuoure to destruction, and which shall roote out al mine increase,

13 Vanvyrd’ eg retten åt min træl og trælkvinna i trætta med deim?

If I did contemne the iudgement of my seruant, and of my mayde, when they did contend with me,

14 - Kva gjord’ eg då, når Gud reis upp? Kva svara eg, når han meg klaga?

What then shall I do when God standeth vp? and when he shall visit me, what shall I answere?

15 Dei er som meg i morsliv skapte; ein forma oss i moderfang -

He that hath made me in the wombe, hath he not made him? hath not he alone facioned vs in the wombe?

16 Um eg sagde nei når arming bad, og let enkja gråtande gå burt,

If I restrained the poore of their desire, or haue caused the eyes of the widow to faile,

17 hev eg mitt brød åleine ete, so farlaus inkje fekk ein bit,

Or haue eaten my morsels alone, and the fatherles hath not eaten thereof,

18 - nei, far for han eg var frå yngdi, frå morsliv var eg hennar førar -

(For from my youth hee hath growen vp with me as with a father, and from my mothers wombe I haue bene a guide vnto her)

19 Såg eg ein stakar utan klæde, ein fatig utan yverplagg,

If I haue seene any perish for want of clothing, or any poore without couering,

20 og so hans lender ei meg signa, og ei mi saueull han vermde,

If his loynes haue not blessed me, because he was warmed with the fleece of my sheepe,

21 hev eg mot farlaus handi lyft, av di eg medhald fekk i retten:

If I haue lift vp mine hande against the fatherlesse, when I saw that I might helpe him in the gate,

22 Let herdi mi or led då losna, og armen brotna frå sitt bein!

Let mine arme fal from my shoulder, and mine arme be broken from the bone.

23 For eg var ovleg rædd Guds straff, eg magtlaus stod framfor hans velde.

For Gods punishment was fearefull vnto me, and I could not be deliuered from his highnes.

24 Um eg mi lit til gullet sette, og voni til det fine gull,

If I made gold mine hope, or haue sayd to the wedge of golde, Thou art my confidence,

25 Gledde eg meg ved auka rikdom, og alt eg vann meg med mi hand,

If I reioyced because my substance was great, or because mine hand had gotten much,

26 såg eg på ljoset når det stråla, på månen der han skreid i glans,

If I did behold the sunne, when it shined, or the moone, walking in her brightnes,

27 vart hjarta mitt i løyndom dåra, so kyss på hand til deim eg sende,

If mine heart did flatter me in secrete, or if my mouth did kisse mine hand,

28 so var det og straffande brot, då neitta eg min Gud der uppe.

(This also had bene an iniquitie to be condemned: for I had denied the God aboue)

29 Hev eg meg gledt ved uvens uferd, og jubla når han kom i skade,

If I reioyced at his destruction that hated me, or was mooued to ioye when euill came vpon him,

30 - men eg let ikkje munnen synda og banna honom ifrå livet -

Neither haue I suffred my mouth to sinne, by wishing a curse vnto his soule.

31 hev ei mitt husfolk stendigt sagt: «Kven gjekk vel svolten frå hans bord?»

Did not the men of my Tabernacle say, Who shall giue vs of his flesh? we can not bee satisfied.

32 - Eg let’kje framand natta ute; for ferdamann eg opna døri -

The stranger did not lodge in the streete, but I opened my doores vnto him, that went by the way.

33 hev eg som Adam dult mi synd, og løynt mi misgjerd i min barm,

If I haue hid my sinne, as Adam, concealing mine iniquitie in my bosome,

34 di eg var rædd den store hop og ottast spott frå ættefrendar, so stilt eg heldt meg innum dører?

Though I could haue made afraid a great multitude, yet the most contemptible of the families did feare me: so I kept silence, and went not out of the doore.

35 Å, vilde nokon høyra på meg! Sjå her er underskrifti mi, lat berre Allvald svara meg! Fekk eg den skrift min motpart skreiv,

Oh that I had some to heare me! beholde my signe that the Almightie will witnesse for me: though mine aduersary should write a booke against me,

36 den skulde eg på oksli bera og binda på meg som ein krans

Woulde not I take it vpon my shoulder, and binde it as a crowne vnto me?

37 eg melde honom kvart mitt stig, og som ein hovding møta honom.

I will tell him the nomber of my goings, and goe vnto him as to a prince.

38 Dersom min åker klagar meg, og um plogforerne lyt gråta,

If my lande cry against me, or the furrowes thereof complayne together,

39 åt eg hans grøda ubetalt, tok livet eg av eigarmannen:

If I haue eaten the fruites thereof without siluer: or if I haue grieued the soules of the masters thereof,

40 Lat då for kveite klunger gro, og ugras der eg sådde bygg!» Her endar Jobs tale.

Let thistles growe in steade of wheate, and cockle in the stead of Barley. The wordes of Iob are ended.