< Jobs 3 >

1 Då let Job upp munnen og banna fødedagen sin.
Después de esto Job comenzó a hablar, maldiciendo el día de su nacimiento.
2 Job tok til ords og sagde:
Y dijo:
3 «Burt med den dag då eg vart fødd, den natt som sa: «Ein svein er avla!»
“Que el día en que nací sea borrado, así como la noche en que se anunció que un niño había sido concebido.
4 Må denne dag til myrker verta - burtgløymd av Gud i høge himmel - og inkje ljos på honom skina!
Que ese día se convierta en tinieblas. Que el Dios de arriba no lo recuerde. Que no brille la luz sobre él.
5 Lat svarte myrkret honom eiga og skyer seg kring honom samla! Dagmyrkjingar skal honom skræma
Cúbranlo con oscuridad y sombra de muerte. Una nube negra debería ensombrecerlo. Debería ser tan aterrador como la oscuridad de un eclipse de día.
6 og myrkret gløypa denne natt! Burt med den natt frå årsens dagar, ho kome ei i månads tal!
Borren esa noche como si nunca hubiera existido. No la cuenten en el calendario. Que no tenga día en ningún mes.
7 Ja, aud og tom skal natti verta og ingen fagnad i ho klinga;
“Que en esa noche no nazcan niños, que no se escuchen sonidos de felicidad.
8 Dagbannarar skal henne banna, dei som kann mana upp Livjatan,
Que la maldigan los que maldicen ciertos días, los que tienen el poder de sacar al Leviatán.
9 Og morgonstjernor skal’kje skina; fåfengt ho venta skal på ljoset - augbrunerne av morgonroden -
Que sus estrellas de la madrugada permanezcan oscuras. Que al buscar la luz, no vea ninguna, que no vea el resplandor del amanecer
10 av di ho ei livsdøri stengde på mor mi, so eg slapp for kval.
porque no cerró el vientre de mi madre para impedirme ver los problemas.
11 Kvi døydd’ eg ei i moders liv? Ell’ slokna då eg rett var fødd?
“¿Por qué no nací muerto? ¿Por qué no morí al nacer?
12 Kvi fanst det kne som mot meg tok; og brjost eg kunde suga ved?
¿Por qué hubo un regazo para que me acostara, y pechos para que me amamantaran?
13 So låg eg still og kvilde no, eg sov og hadde ro og fred
Ahora estaría acostado en paz, durmiendo y descansando
14 hjå kongar og hjå fyrstar, som til gravstad pyramider bygde,
junto con los reyes de este mundo y sus funcionarios cuyos palacios ahora yacen en ruinas;
15 hjå hovdingar som åtte gull og fyllte sine hus med sylv;
o con los nobles que coleccionaban oro y llenaban sus casas de plata.
16 ell’ ufødd var eg ikkje til, lik born som aldri ljoset såg.
¿Por qué no fui un aborto, enterrado en secreto, un bebé que nunca vio la luz?
17 Der rasar ei dei vonde meir; der kviler dei som trøytte er;
Allí, en la tumba, los malvados no dan más problemas, y los que ya no tienen fuerzas tienen su descanso.
18 og fangarne er trygge der; dei høyrer ingen drivar meir.
Allí los prisioneros descansan y no escuchan las órdenes de sus opresores.
19 Der stor og liten like er, og trælen fri for herren sin.
Tanto los pequeños como los grandes están allí, y los esclavos son liberados de sus amos.
20 Kvi gjev han ljos til den som lid, og liv til deim som gremmer seg,
¿Por qué Dios da vida a los que sufren, a los que viven amargamente,
21 som fåfengt stundar etter dauden, og søkjer han som løynde skatt,
a los que esperan una muerte que no llega y a los que buscan la muerte más desesperadamente que la caza de un tesoro?
22 som gled seg, ja, som jublar høgt, og fegnast når dei finn ei grav -
¡Son tan increíblemente felices cuando llegan a la tumba!
23 til mannen som ei finn sin veg, som Gud set fast og stengjer inne?
¿Por qué se da luz a quien no sabe a dónde va, a quien Dios ha cercado?
24 Min sukk hev vorte daglegt brød, og klaga mi som vatnet strøymar.
“Mis gemidos son el pan que como, y mis lágrimas son el agua que bebo.
25 Meg råkar det eg ottast fyre; det som eg ræddast, hender meg.
Porque todo lo que temía me ha sucedido; todo lo que temía me ha sobrevenido.
26 Snaudt fær eg fred, snaudt fær eg ro, snaudt lindring - so kjem uro att.»
No tengo paz, ni tranquilidad, ni descanso. Lo único que siento es rabia”.

< Jobs 3 >