Jobs 29
1 Då heldt Job fram med talen sin og sagde:
Ayup bayanini dawamlashturup mundaq dédi: —
2 «Å, var eg som i fordums måna’r, som den gong Gud mi verja var,
«Ah, ehwalim ilgiriki aylardikidek bolsidi, Tengri mendin xewer alghan künlerdikidek bolsidi!
3 då yver meg hans lampa skein, som lyste meg i myrkret fram,
U chaghda Uning chirighi béshimgha nur chachqan, Uning yoruqluqi bilen qarangghuluqtin ötüp ketken bolattim!
4 slik som eg var i mogne manndom, då Gud var ven i huset mitt,
Bu ishlar men qiran waqtimda, Yeni Tengri chédirimda manga sirdash [dost] bolghan waqitta bolghanidi!
5 då Allvald endå med meg var, og mine born eg kring meg såg,
Hemmige Qadir men bilen bille bolghan, Méning yash balilirim etrapimda bolghan;
6 då eg i fløyte foten tvådde, og olje rann av fjellet nær meg,
Méning basqan qedemlirim sériq maygha chömülgen; Yénimdiki tash men üchün zeytun may deryasi bolup aqqan;
7 då eg til porten steig i byen, og sessen min på torget tok!
Sheher derwazisigha chiqqan waqtimda, Keng meydanda ornum teyyarlan’ghanda,
8 Ungdomen såg meg, løynde seg; dei gamle reiste seg og stod;
Yashlar méni körüpla eyminip özlirini chetke alatti, Qérilar bolsa ornidin turatti,
9 hovdingar stogga midt i talen og lagde handi på sin munn;
Shahzadilermu geptin toxtap, Qoli bilen aghzini étiwalatti.
10 og røysti tagna hjå dei gjæve, og tunga seg til gomen kleimde;
Aqsöngeklermu tinchlinip, Tilini tangliyigha chapliwalatti.
11 dei som meg høyrde, sælka meg, og dei som såg meg, vitna for meg.
Qulaq sözümni anglisila, manga bext tileytti, Köz méni körsila manga yaxshi guwahliq béretti.
12 Eg berga arming når han ropa, og farlaus som var utan hjelp;
Chünki men manga himaye bol dep yélin’ghan ézilgüchilerni, Panahsiz qalghan yétim-yésirlarnimu qutquzup turattim.
13 velsigning fekk eg frå forkomne, og enkjor fekk eg til å jubla.
Halak bolay dégen kishi manga bext tileytti; Men tul xotunning könglini shadlandurup naxsha yangratquzattim.
14 Rettferd var min, eg hennar bunad; rett var mi kappa og mi kruna.
Men heqqaniyliqni ton qilip kiyiwaldim, U méni öz gewdisi qildi. Adaletlikim manga yépincha hem selle bolghan.
15 Eg for den blinde auga var, og føter var eg for den halte.
Men korgha köz bolattim, Tokurgha put bolattim.
16 Ein far eg var for fatigfolk; eg for ukjende saki granska.
Yoqsullargha ata bolattim, Manga natonush kishining dewasinimu tekshürüp chiqattim.
17 På brotsmann tennerne eg knekte, reiv fengdi utor gapet hans.
Men adaletsizning hinggayghan chishlirini chéqip tashlayttim, Oljisini chishliridin élip kétettim.
18 Eg sagde: «I reiret skal eg døy, med dagar talrike som sand.
Hem: «Méning künlirim qumdek köp bolup, Öz uwamda rahet ichide ölimen» deyttim;
19 Til roti mi skal vatnet trengja, dogg bu ved natt på greini mi;
Hem: «Yiltizim sularghiche tartilip baridu, Shebnem pütün kéchiche shéximgha chapliship yatidu;
20 mi æra held seg frisk hjå meg, bogen vert ny handi mi.»
Shöhritim herdaim mende yéngilinip turidu, Qolumdiki oqyayim herdaim yéngi bolup turidu» deyttim.
21 Dei høyrde ventande på meg, og lydde stilt på rådi mi.
Ademler manga qulaq salatti, kütüp turatti; Nesihetlirini anglay dep süküt ichide turatti.
22 Og ikkje la dei mot mitt ord, min tale draup ned yver deim.
Men gep qilghandin kéyin ular qayta gep qilmaytti, Sözlirim ularning üstige shebnem bolup chüshetti.
23 På meg dei bia som på regn, ja, som vårregn opna munnen.
Ular yamghurlarni kütkendek méni kütetti, Kishiler [waqtida yaghqan] «kéyinki yamghur»ni qarshi alghandek sözlirimni aghzini échip ichetti!
24 Eg smilte til mismodige, mitt andlit fekk dei ikkje myrkt.
Ümidsizlen’ginide men ulargha qarap külümsireyttim, Yüzümdiki nurni ular yerge chüshurmeytti.
25 Når eg deim vitja, sat eg fremst, sat som ein konge i sin herflokk, lik ein som trøystar syrgjande.
Men ulargha yolini tallap körsitip bérettim, Ularning arisida kattiwash bolup olturattim, Qoshunliri arisida turghan padishahdek yashayttim, Biraq buning bilen matem tutidighanlargha teselli yetküzgüchimu bolattim».
