Jobs 28
1 Sylv hev sin stad, der dei det finn, og gullet, som dei reinsa vinn,
— «Shübhisizki, kümüsh tépilidighan kanlar bar, Altunning tawlinidighan öz orni bardur;
2 og jarn fram or jordi fær, og kopar ut or steinen bræ’r;
Tömür bolsa yer astidin qéziwélinidu, Mis bolsa tashtin éritilip élinidu.
3 På natteskuggen gjer dei slutt og myrkheims steinar granskar ut.
Insanlar [yer astidiki] qarangghuluqqa chek qoyidu; U yer qerigiche charlap yürüp, Qarangghuluqqa tewe, ölümning sayiside turghan tashlarni izdeydu.
4 Djupt under by med annsamt liv i gruvor bergmenn kliv og sviv.
U yer yüzidikilerdin yiraq jayda tik bolghan quduqni kolaydu; Mana shundaq adem ayagh basmaydighan, untulghan yerlerde ular arghamchini tutup boshluqta pulanglap yüridu, Kishilerdin yiraqta ésilip turidu.
5 På jordi brødkorn fram dei driv, men inni upp som eld dei riv.
Ashliq chiqidighan yer, Tekti kolan’ghanda bolsayalqundek körünidu;
6 Safiren sit i steinar der, og der seg og gullklumpar ter,
Yerdiki tashlar arisidin kök yaqutlar chiqidu, Uningda altun rudisimu bardur.
7 Ei ørnen kjenner denne veg, for haukesyn han løyner seg.
U yolni héchqandaq alghur qush bilmeydu, Hetta sarning közimu uninggha yetmigen.
8 Ei stolte rovdyr vegen fann, og løva aldri gjeng på han.
Hakawur yirtquchlarmu u yerni héch dessep baqmighan, Esheddiy shirmu u jaydin héchqachan ötüp baqmighan.
9 På harde steinen dei handi legg; då sturtar mang ein bergevegg.
Insan balisi qolini chaqmaq téshining üstige tegküzidu, U taghlarni yiltizidin qomuriwétidu.
10 I berget seg gangar grev og skodar mang ein skatt so gjæv.
Tashlar arisidin u qanallarni chapidu; Shundaq qilip uning közi herxil qimmetlik nersilerni köridu;
11 Dei dytter til for rennand’ å, det løynde fram for ljoset må.
Yer astidiki éqinlarni téship ketmisun dep ularni tosuwalidu; Yoshurun nersilerni u ashkarilaydu.
12 Men visdomen, kvar er han å få? Og kvar skal ein vitet nå?
Biraq danaliq nedin tépilar? Yorutulushning makani nedidu?
13 Slett ingen veit hans verd og vinst; i manneheim han ikkje finst;
Insan baliliri uning qimmetliklikini héch bilmes, U tiriklerning zéminidin tépilmas.
14 Avgrunnen dyn: «Her ei han er!» Og havet segjer: «Ikkje her!»
[Yer] tégi: «Mende emes» deydu, Déngiz bolsa: «Men bilenmu bille emestur» deydu.
15 Du kann’kje kjøpa han for gull, men sylv ei vega prisen full,
Danaliqni sap altun bilen sétiwalghili bolmaydu, Kümüshnimu uning bilen bir tarazida tartqili bolmas.
16 og ei for gull ifrå Ofir, ei for onyks, ei for safir.
Hetta Ofirda chiqidighan altun, aq héqiq yaki kök yaqut bilenmu bir tarazida tartqili bolmaydu.
17 Ei gull og glas er nok til kaup, og ei til byte fingull-staup.
Altun we xrustalnimu uning bilen sélishturghili bolmaydu, Ésil altun qacha-quchilar uning bilen héch almashturulmas.
18 Korall, krystall gjeld ikkje her. Visdom er meir enn perlor verd.
U ünche-marjan, xrustalni ademning ésidin chiqiridu; Danaliqni élish qizil yaqutlarni élishtin ewzeldur.
19 Topas frå Kus er altfor ring, ja, reinast gull vert ingen ting.
Éfiopiyediki sériq yaqut uninggha yetmes, Sériq altunmu uning bilen beslishelmeydu.
20 Visdomen, kvar kjem han ifrå? Og kvar skal ein til vitet nå?
Undaqta, danaliq nedin tépilidu? Yorutulushning makani nedidu?
21 Det ingen veit på denne jord; ei fugl det fann, kvar helst han for.
Chünki u barliq hayat igilirining közidin yoshurulghan, Asmandiki uchar-qanatlardinmu yoshurun turidu.
22 Avgrunn og daude segjer greidt: «Eit gjetord er alt det me veit.»
Halaket we ölüm peqetla: «Uning shöhritidin xewer alduq» deydu.
23 Men Gud han kjenner denne veg; han veit kvar visdom løyner seg.
Uning mangghan yolini chüshinidighan, Turidighan yérini bilidighan peqetla bir Xudadur.
24 Han skodar heilt til heimsens tram, og under himmeln ser han fram.
Chünki Uning közi yerning qerigiche yétidu, U asmanning astidiki barliq nersilerni köridu.
25 Då vinden han med vegti vog og sette mål for vatnet og,
U shamallarning küchini tarazigha salghanda, [Dunyaning] sulirini ölchigende,
26 då han gav regnet lovi si og ljomet veg å ganga i,
Yamghurlargha qanuniyet chüshürginide, Güldürmamining chaqmiqigha yolini békitkinide,
27 då såg han og synte fram og granska honom umhugsam.
U chaghda U danaliqqa qarap uni bayan qilghan; Uni nemune qilip belgiligen; Shundaq, U uning bash-ayighigha qarap chiqip,
28 Til menneskja han sagde so: «I Herrens otte visdom sit, og fly det vonde, det er vit.»»
Insan’gha: «Mana, Rebdin qorqush danaliqtur; Yamanliqtin yiraqlishish yorutulushtur» — dégen».
