Jobs 28
1 Sylv hev sin stad, der dei det finn, og gullet, som dei reinsa vinn,
habet argentum venarum suarum principia et auro locus est in quo conflatur
2 og jarn fram or jordi fær, og kopar ut or steinen bræ’r;
ferrum de terra tollitur et lapis solutus calore in aes vertitur
3 På natteskuggen gjer dei slutt og myrkheims steinar granskar ut.
tempus posuit tenebris et universorum finem ipse considerat lapidem quoque caliginis et umbram mortis
4 Djupt under by med annsamt liv i gruvor bergmenn kliv og sviv.
dividit torrens a populo peregrinante eos quos oblitus est pes egentis hominum et invios
5 På jordi brødkorn fram dei driv, men inni upp som eld dei riv.
terra de qua oriebatur panis in loco suo igne subversa est
6 Safiren sit i steinar der, og der seg og gullklumpar ter,
locus sapphyri lapides eius et glebae illius aurum
7 Ei ørnen kjenner denne veg, for haukesyn han løyner seg.
semitam ignoravit avis nec intuitus est oculus vulturis
8 Ei stolte rovdyr vegen fann, og løva aldri gjeng på han.
non calcaverunt eam filii institorum nec pertransivit per eam leaena
9 På harde steinen dei handi legg; då sturtar mang ein bergevegg.
ad silicem extendit manum suam subvertit a radicibus montes
10 I berget seg gangar grev og skodar mang ein skatt so gjæv.
in petris rivos excidit et omne pretiosum vidit oculus eius
11 Dei dytter til for rennand’ å, det løynde fram for ljoset må.
profunda quoque fluviorum scrutatus est et abscondita produxit in lucem
12 Men visdomen, kvar er han å få? Og kvar skal ein vitet nå?
sapientia vero ubi invenitur et quis est locus intellegentiae
13 Slett ingen veit hans verd og vinst; i manneheim han ikkje finst;
nescit homo pretium eius nec invenitur in terra suaviter viventium
14 Avgrunnen dyn: «Her ei han er!» Og havet segjer: «Ikkje her!»
abyssus dicit non est in me et mare loquitur non est mecum
15 Du kann’kje kjøpa han for gull, men sylv ei vega prisen full,
non dabitur aurum obrizum pro ea nec adpendetur argentum in commutatione eius
16 og ei for gull ifrå Ofir, ei for onyks, ei for safir.
non conferetur tinctis Indiae coloribus nec lapidi sardonico pretiosissimo vel sapphyro
17 Ei gull og glas er nok til kaup, og ei til byte fingull-staup.
non adaequabitur ei aurum vel vitrum nec commutabuntur pro ea vasa auri
18 Korall, krystall gjeld ikkje her. Visdom er meir enn perlor verd.
excelsa et eminentia non memorabuntur conparatione eius trahitur autem sapientia de occultis
19 Topas frå Kus er altfor ring, ja, reinast gull vert ingen ting.
non adaequabitur ei topazium de Aethiopia nec tincturae mundissimae conponetur
20 Visdomen, kvar kjem han ifrå? Og kvar skal ein til vitet nå?
unde ergo sapientia veniet et quis est locus intellegentiae
21 Det ingen veit på denne jord; ei fugl det fann, kvar helst han for.
abscondita est ab oculis omnium viventium volucres quoque caeli latet
22 Avgrunn og daude segjer greidt: «Eit gjetord er alt det me veit.»
perditio et mors dixerunt auribus nostris audivimus famam eius
23 Men Gud han kjenner denne veg; han veit kvar visdom løyner seg.
Deus intellegit viam eius et ipse novit locum illius
24 Han skodar heilt til heimsens tram, og under himmeln ser han fram.
ipse enim fines mundi intuetur et omnia quae sub caelo sunt respicit
25 Då vinden han med vegti vog og sette mål for vatnet og,
qui fecit ventis pondus et aquas adpendit mensura
26 då han gav regnet lovi si og ljomet veg å ganga i,
quando ponebat pluviis legem et viam procellis sonantibus
27 då såg han og synte fram og granska honom umhugsam.
tunc vidit illam et enarravit et praeparavit et investigavit
28 Til menneskja han sagde so: «I Herrens otte visdom sit, og fly det vonde, det er vit.»»
et dixit homini ecce timor Domini ipsa est sapientia et recedere a malo intellegentia
