Jobs 28
1 Sylv hev sin stad, der dei det finn, og gullet, som dei reinsa vinn,
Habet argentum, venarum suarum principia: et auro locus est, in quo conflatur.
2 og jarn fram or jordi fær, og kopar ut or steinen bræ’r;
Ferrum de terra tollitur: et lapis solutus calore, in æs vertitur.
3 På natteskuggen gjer dei slutt og myrkheims steinar granskar ut.
Tempus posuit tenebris, et universorum finem ipse considerat, lapidem quoque caliginis, et umbram mortis.
4 Djupt under by med annsamt liv i gruvor bergmenn kliv og sviv.
Dividit torrens a populo peregrinante, eos, quos oblitus est pes egentis hominis, et invios.
5 På jordi brødkorn fram dei driv, men inni upp som eld dei riv.
Terra, de qua oriebatur panis in loco suo, igni subversa est.
6 Safiren sit i steinar der, og der seg og gullklumpar ter,
Locus sapphiri lapides eius, et glebæ illius aurum.
7 Ei ørnen kjenner denne veg, for haukesyn han løyner seg.
Semitam ignoravit avis, nec intuitus est eam oculus vulturis.
8 Ei stolte rovdyr vegen fann, og løva aldri gjeng på han.
Non calcaverunt eam filii institorum, nec pertransivit per eam leæna.
9 På harde steinen dei handi legg; då sturtar mang ein bergevegg.
Ad silicem extendit manum suam, subvertit a radicibus montes.
10 I berget seg gangar grev og skodar mang ein skatt so gjæv.
In petris rivos excidit, et omne pretiosum vidit oculus eius.
11 Dei dytter til for rennand’ å, det løynde fram for ljoset må.
Profunda quoque fluviorum scrutatus est, et abscondita in lucem produxit.
12 Men visdomen, kvar er han å få? Og kvar skal ein vitet nå?
Sapientia vero ubi invenitur? et quis est locus intelligentiæ?
13 Slett ingen veit hans verd og vinst; i manneheim han ikkje finst;
Nescit homo pretium eius, nec invenitur in terra suaviter viventium.
14 Avgrunnen dyn: «Her ei han er!» Og havet segjer: «Ikkje her!»
Abyssus dicit: Non est in me: et mare loquitur: Non est mecum.
15 Du kann’kje kjøpa han for gull, men sylv ei vega prisen full,
Non dabitur aurum obrizum pro ea, nec appendetur argentum in commutatione eius.
16 og ei for gull ifrå Ofir, ei for onyks, ei for safir.
Non conferetur tinctis Indiæ coloribus, nec lapidi sardonycho pretiosissimo, vel sapphiro.
17 Ei gull og glas er nok til kaup, og ei til byte fingull-staup.
Non adæquabitur ei aurum vel vitrum, nec commutabuntur pro ea vasa auri:
18 Korall, krystall gjeld ikkje her. Visdom er meir enn perlor verd.
Excelsa et eminentia non memorabuntur comparatione eius: trahitur autem sapientia de occultis.
19 Topas frå Kus er altfor ring, ja, reinast gull vert ingen ting.
Non adæquabitur ei topazius de Æthiopia, nec tincturæ mundissimæ componetur.
20 Visdomen, kvar kjem han ifrå? Og kvar skal ein til vitet nå?
Unde ergo sapientia venit? et quis est locus intelligentiæ?
21 Det ingen veit på denne jord; ei fugl det fann, kvar helst han for.
Abscondita est ab oculis omnium viventium, volucres quoque cæli latet.
22 Avgrunn og daude segjer greidt: «Eit gjetord er alt det me veit.»
Perditio et mors dixerunt: Auribus nostris audivimus famam eius.
23 Men Gud han kjenner denne veg; han veit kvar visdom løyner seg.
Deus intelligit viam eius, et ipse novit locum illius.
24 Han skodar heilt til heimsens tram, og under himmeln ser han fram.
Ipse enim fines mundi intuetur: et omnia, quæ sub cælo sunt, respicit.
25 Då vinden han med vegti vog og sette mål for vatnet og,
Qui fecit ventis pondus, et aquas appendit in mensura.
26 då han gav regnet lovi si og ljomet veg å ganga i,
Quando ponebat pluviis legem, et viam procellis sonantibus:
27 då såg han og synte fram og granska honom umhugsam.
Tunc vidit illam, et enarravit, et præparavit, et investigavit.
28 Til menneskja han sagde so: «I Herrens otte visdom sit, og fly det vonde, det er vit.»»
Et dixit homini: Ecce timor Domini, ipsa est sapientia: et recedere a malo, intelligentia.
