Jobs 28
1 Sylv hev sin stad, der dei det finn, og gullet, som dei reinsa vinn,
Certo, per l'argento vi sono miniere e per l'oro luoghi dove esso si raffina.
2 og jarn fram or jordi fær, og kopar ut or steinen bræ’r;
Il ferro si cava dal suolo e la pietra fusa libera il rame.
3 På natteskuggen gjer dei slutt og myrkheims steinar granskar ut.
L'uomo pone un termine alle tenebre e fruga fino all'estremo limite le rocce nel buio più fondo.
4 Djupt under by med annsamt liv i gruvor bergmenn kliv og sviv.
Forano pozzi lungi dall'abitato coloro che perdono l'uso dei piedi: pendono sospesi lontano dalla gente e vacillano.
5 På jordi brødkorn fram dei driv, men inni upp som eld dei riv.
Una terra, da cui si trae pane, di sotto è sconvolta come dal fuoco.
6 Safiren sit i steinar der, og der seg og gullklumpar ter,
Le sue pietre contengono zaffiri e oro la sua polvere.
7 Ei ørnen kjenner denne veg, for haukesyn han løyner seg.
L'uccello rapace ne ignora il sentiero, non lo scorge neppure l'occhio dell'aquila,
8 Ei stolte rovdyr vegen fann, og løva aldri gjeng på han.
non battuto da bestie feroci, né mai attraversato dal leopardo.
9 På harde steinen dei handi legg; då sturtar mang ein bergevegg.
Contro la selce l'uomo porta la mano, sconvolge le montagne:
10 I berget seg gangar grev og skodar mang ein skatt so gjæv.
nelle rocce scava gallerie e su quanto è prezioso posa l'occhio:
11 Dei dytter til for rennand’ å, det løynde fram for ljoset må.
scandaglia il fondo dei fiumi e quel che vi è nascosto porta alla luce.
12 Men visdomen, kvar er han å få? Og kvar skal ein vitet nå?
Ma la sapienza da dove si trae? E il luogo dell'intelligenza dov'è?
13 Slett ingen veit hans verd og vinst; i manneheim han ikkje finst;
L'uomo non ne conosce la via, essa non si trova sulla terra dei viventi.
14 Avgrunnen dyn: «Her ei han er!» Og havet segjer: «Ikkje her!»
L'abisso dice: «Non è in me!» e il mare dice: «Neppure presso di me!».
15 Du kann’kje kjøpa han for gull, men sylv ei vega prisen full,
Non si scambia con l'oro più scelto, né per comprarla si pesa l'argento.
16 og ei for gull ifrå Ofir, ei for onyks, ei for safir.
Non si acquista con l'oro di Ofir, con il prezioso berillo o con lo zaffiro.
17 Ei gull og glas er nok til kaup, og ei til byte fingull-staup.
Non la pareggia l'oro e il cristallo, né si permuta con vasi di oro puro.
18 Korall, krystall gjeld ikkje her. Visdom er meir enn perlor verd.
Coralli e perle non meritano menzione, vale più scoprire la sapienza che le gemme.
19 Topas frå Kus er altfor ring, ja, reinast gull vert ingen ting.
Non la eguaglia il topazio d'Etiopia; con l'oro puro non si può scambiare a peso.
20 Visdomen, kvar kjem han ifrå? Og kvar skal ein til vitet nå?
Ma da dove viene la sapienza? E il luogo dell'intelligenza dov'è?
21 Det ingen veit på denne jord; ei fugl det fann, kvar helst han for.
E' nascosta agli occhi di ogni vivente ed è ignota agli uccelli del cielo.
22 Avgrunn og daude segjer greidt: «Eit gjetord er alt det me veit.»
L'abisso e la morte dicono: «Con gli orecchi ne udimmo la fama».
23 Men Gud han kjenner denne veg; han veit kvar visdom løyner seg.
Dio solo ne conosce la via, lui solo sa dove si trovi,
24 Han skodar heilt til heimsens tram, og under himmeln ser han fram.
perché volge lo sguardo fino alle estremità della terra, vede quanto è sotto la volta del cielo.
25 Då vinden han med vegti vog og sette mål for vatnet og,
Quando diede al vento un peso e ordinò alle acque entro una misura,
26 då han gav regnet lovi si og ljomet veg å ganga i,
quando impose una legge alla pioggia e una via al lampo dei tuoni;
27 då såg han og synte fram og granska honom umhugsam.
allora la vide e la misurò, la comprese e la scrutò appieno
28 Til menneskja han sagde so: «I Herrens otte visdom sit, og fly det vonde, det er vit.»»
e disse all'uomo: «Ecco, temere Dio, questo è sapienza e schivare il male, questo è intelligenza».
