< Jobs 28 >
1 Sylv hev sin stad, der dei det finn, og gullet, som dei reinsa vinn,
Il y a des contrées où naît l'argent, d'autres où l'on épure l'or.
2 og jarn fram or jordi fær, og kopar ut or steinen bræ’r;
Le fer se tire du sol, et l'airain, semblable à de la pierre, est extrait des mines.
3 På natteskuggen gjer dei slutt og myrkheims steinar granskar ut.
Le Seigneur a réglé les ténèbres; il maintient ponctuellement les limites qu'il a tracées; la roche sombre se distingue de l'ombre de la mort,
4 Djupt under by med annsamt liv i gruvor bergmenn kliv og sviv.
Le lit du torrent d'un amas de poussière; ceux qui abandonnent leur chemin s'affaiblissent, ils sont rejetés du reste des mortels.
5 På jordi brødkorn fram dei driv, men inni upp som eld dei riv.
Le fond du sol d'où sortira le pain a été tourmenté comme du feu.
6 Safiren sit i steinar der, og der seg og gullklumpar ter,
Parmi ses pierres on trouve le saphir, et il y a là aussi des amas d'or.
7 Ei ørnen kjenner denne veg, for haukesyn han løyner seg.
Le sentier? L'oiseau ne l'a pas connu; l'œil du vautour ne s'y est point arrêté.
8 Ei stolte rovdyr vegen fann, og løva aldri gjeng på han.
Les fils des vaniteux n'y ont point porté leurs pas; le lion n'a point passé auprès.
9 På harde steinen dei handi legg; då sturtar mang ein bergevegg.
L'homme a étendu sa main jusqu'à la cime des monts, il a ouvert leurs racines.
10 I berget seg gangar grev og skodar mang ein skatt so gjæv.
Il a fendu le tourbillon des fleuves, et mon œil a vu ce qu'il y a de précieux.
11 Dei dytter til for rennand’ å, det løynde fram for ljoset må.
L'homme a exploré le fond des rivières, et il a mis au jour sa puissance.
12 Men visdomen, kvar er han å få? Og kvar skal ein vitet nå?
Mais la sagesse, où est-elle trouvée? où la science réside-t-elle?
13 Slett ingen veit hans verd og vinst; i manneheim han ikkje finst;
L'homme n'en sait pas le chemin, nul des mortels ne l'a découvert.
14 Avgrunnen dyn: «Her ei han er!» Og havet segjer: «Ikkje her!»
L'abîme dit: Elle n'est point en moi; la mer a dit: Elle n'est pas avec moi.
15 Du kann’kje kjøpa han for gull, men sylv ei vega prisen full,
On ne l'obtient pas au prix de trésors; elle ne s'échange pas contre de l'argent.
16 og ei for gull ifrå Ofir, ei for onyks, ei for safir.
On ne la mettra point dans la balance avec de l'or d'Ophir, des saphirs et des onyx.
17 Ei gull og glas er nok til kaup, og ei til byte fingull-staup.
Ni l'or ni le cristal ne la vaudront; on ne lui égalera pas des vases d'or.
18 Korall, krystall gjeld ikkje her. Visdom er meir enn perlor verd.
On oubliera éclat et grandeurs; place la sagesse au-dessus de ce qu'il y a de plus intime.
19 Topas frå Kus er altfor ring, ja, reinast gull vert ingen ting.
On ne lui comparera pas la topaze de l'Ethiopie; on ne la pèsera pas avec de l'or pur.
20 Visdomen, kvar kjem han ifrå? Og kvar skal ein til vitet nå?
Où la sagesse a-t-elle été trouvée? En quel lieu est l'intelligence?
21 Det ingen veit på denne jord; ei fugl det fann, kvar helst han for.
Elle a échappé aux recherches de tous les hommes; elle est cachée pour les oiseaux du ciel.
22 Avgrunn og daude segjer greidt: «Eit gjetord er alt det me veit.»
La perdition et la mort ont dit: Nous avons entendu parler de sa gloire.
23 Men Gud han kjenner denne veg; han veit kvar visdom løyner seg.
Dieu seul a tracé sa voie; seul il sait où elle est.
24 Han skodar heilt til heimsens tram, og under himmeln ser han fram.
Seul il voit tout sous le ciel; il connaît tout sur la terre.
25 Då vinden han med vegti vog og sette mål for vatnet og,
Il voit et il connaît ce qu'il a créé: la force des vents et la mesure des eaux.
26 då han gav regnet lovi si og ljomet veg å ganga i,
Aux jours de la création, après avoir tout considéré, il a tout réglé jusqu'aux ébranlements du tonnerre.
27 då såg han og synte fram og granska honom umhugsam.
Alors il a vu la sagesse et il lui a montré le chemin; il l'a préparée et observée avec attention.
28 Til menneskja han sagde so: «I Herrens otte visdom sit, og fly det vonde, det er vit.»»
Et il a dit à l'homme: Ecoute, la sagesse c'est la piété; la science c'est s'abstenir du mal.