Jobs 28
1 Sylv hev sin stad, der dei det finn, og gullet, som dei reinsa vinn,
Sumkanglung takaehhaih ahmuen to oh moe, sui tui paciihaih ahmuen doeh oh tangtang.
2 og jarn fram or jordi fær, og kopar ut or steinen bræ’r;
Sum loe long thung hoiah takaeh moe, sumkamling loe thlung atui pacii naah ni oh.
3 På natteskuggen gjer dei slutt og myrkheims steinar granskar ut.
Kami mah hmaiim to sin moe, sum tacawthaih ahmuen kathuk, duekhaih tahlip khoving thungah sum to pakrong.
4 Djupt under by med annsamt liv i gruvor bergmenn kliv og sviv.
Kami ohhaih ahmuen hoi kangthla, panoek ai ih ahmuen ah, qui hoiah angbangh moe, long to takaeh.
5 På jordi brødkorn fram dei driv, men inni upp som eld dei riv.
Long mah caaknaek to tacawtsak, toe atlim ah loe hmai to oh.
6 Safiren sit i steinar der, og der seg og gullklumpar ter,
To ah kaom thlungnawk loe Sapphire thlung tacawthaih ahmuen ah oh moe, maiphu doeh sui tacawthaih maiphu ah oh.
7 Ei ørnen kjenner denne veg, for haukesyn han løyner seg.
Tavaa mah panoek ai ih, tahmu mah doeh hnu ai ih, loklam to oh;
8 Ei stolte rovdyr vegen fann, og løva aldri gjeng på han.
to loklam loe kaipui mah cawh ai moe, hmawsaeng kaipui mah doeh pazui vai ai vop.
9 På harde steinen dei handi legg; då sturtar mang ein bergevegg.
Kami mah ban hoiah thlung to pakhoih moe, maenawk to takung khoek to takaeh boih.
10 I berget seg gangar grev og skodar mang ein skatt so gjæv.
Thlung to pakhoih moe, athung ah kaom atho kana hmuennawk to a hnuk.
11 Dei dytter til for rennand’ å, det løynde fram for ljoset må.
Kalong tui to pakaa moe, hnuk ai ih hmuennawk to a lak.
12 Men visdomen, kvar er han å få? Og kvar skal ein vitet nå?
Toe palunghahaih loe naa ah maw hnu thai tih? Palunghahaih ahmuen loe naa ah maw oh?
13 Slett ingen veit hans verd og vinst; i manneheim han ikkje finst;
Palunghahaih atho nazetto maw oh, tito kami mah panoek thai ai; kahing kaminawk ohhaih prae ah doeh hnu thai ai.
14 Avgrunnen dyn: «Her ei han er!» Og havet segjer: «Ikkje her!»
Kathuk tui mah, Kai thungah om ai; tuipui mah doeh kai khaeah om ai, tiah thuih.
15 Du kann’kje kjøpa han for gull, men sylv ei vega prisen full,
Kaciim suitui hoiah palunghahaih to qan thai ai moe, phoisa to noek moe, paek cadoeh, palunghahaih to qan thai ai.
16 og ei for gull ifrå Ofir, ei for onyks, ei for safir.
Ophir ih sui hoiah doeh qan thai ai moe, atho kaom onyx hoi sapphire mah doeh qan thai ai.
17 Ei gull og glas er nok til kaup, og ei til byte fingull-staup.
Palunghahaih loe sui, atho kaom kawbaktih thlung hoiah doeh patah thai ai; kaciim suitui hoiah doeh alaih thai mak ai.
18 Korall, krystall gjeld ikkje her. Visdom er meir enn perlor verd.
Koral hoi pale loe thuih han koi om ai; palunghahaih atho loe thlung kathim pongah doeh atho oh kue.
19 Topas frå Kus er altfor ring, ja, reinast gull vert ingen ting.
Ethiopia ih Topaz thlung hoiah patah thai ai moe, kaciim suitui hoiah doeh qan thai ai.
20 Visdomen, kvar kjem han ifrå? Og kvar skal ein til vitet nå?
To tih nahaeloe palunghahaih loe naa bang hoiah maw angzoh? Panoekthaihaih ahmuen loe naa ah maw oh?
21 Det ingen veit på denne jord; ei fugl det fann, kvar helst han for.
Palunghahaih loe hinghaih katawn hmuennawk boih ih mik hoiah hnu thai ai, van ih tavaanawk mah doeh hnu thai ai.
22 Avgrunn og daude segjer greidt: «Eit gjetord er alt det me veit.»
Amrohaih hoi duekhaih hnik mah loe, Palunghahaih lok to naa hoi khue ni ka thaih, tiah a thuih hoi.
23 Men Gud han kjenner denne veg; han veit kvar visdom løyner seg.
Sithaw mah khue ni palunghahaih loklam to panoek moe, a ohhaih ahmuen to panoek.
24 Han skodar heilt til heimsens tram, og under himmeln ser han fram.
Anih loe long boenghaih to khet moe, van tlim ih hmuennawk boih to a hnuk.
25 Då vinden han med vegti vog og sette mål for vatnet og,
Takhi thacakhaih to a noek moe, tuinawk to a tah.
26 då han gav regnet lovi si og ljomet veg å ganga i,
Kho angzohhaih dan hoi khopazih tangphra puekhaih loklam to a sak naah,
27 då såg han og synte fram og granska honom umhugsam.
palunghahaih to a hnuk moe, amtuengsak; ue, anih mah caksak moe, a sak tanoek.
28 Til menneskja han sagde so: «I Herrens otte visdom sit, og fly det vonde, det er vit.»»
Anih mah kami khaeah, Khenah, Angraeng zithaih loe, palunghahaih ah oh; kasae caeh taakhaih loe, panoekthaihaih ah oh, tiah a naa.
