Jobs 27
1 Job heldt fram med talen sin og sagde:
Ayup bayanini dawamlashturup mundaq dédi: —
2 «So sant Gud liver, som meg sveik, og Allvalds som meg volde sorg
«Méning heqqimni tartiwalghan Tengrining hayati bilen, Jénimni aghritqan Hemmige Qadirning heqqi bilen qesem qilimenki,
3 - for endå eg min ande dreg; i nosi mi er guddomspust -:
Ténimde nepes bolsila, Tengrining bergen Rohi dimighimda tursila,
4 Urett ligg ei på mine lippor; mi tunga talar ikkje svik.
Lewlirimdin heqqaniysiz sözler chiqmaydu, Tilim aldamchiliq bilen héch shiwirlimaydu!
5 D’er langt frå meg å gje’ dykk rett, mi uskyld held eg fast til dauden.
Silerningkini toghra déyish mendin yiraq tursun! Jénim chiqqan’gha qeder durusluqumni özümdin ayrimaymen!
6 Mi rettferd held eg fast uskjepla, eg ingen dag treng skjemmast ved.
Adilliqimni ching tutuwérimen, uni qoyup bermeymen, Wijdanim yashighan héchbir künümde méni eyiblimisun!
7 Min fiend’ skal seg syna gudlaus, min motstandar som urettferdig.
Méning düshminim rezillerge oxshash bolsun, Manga qarshi chiqqanlar heqqaniysiz dep qaralsun.
8 Kva von hev en gudlaus att, når Gud vil sjæli or han draga?
Chünki Tengri iplas ademni üzüp tashlighanda, Uning jénini alghanda, Uning yene néme ümidi qalar?
9 Vil Gud vel høyra skriket hans, når trengsla bryt innyver honom?
Balayi’apet uni bésip chüshkende, Tengri uning nale-peryadini anglamdu?
10 Kann han i Allvald vel seg gleda? Kann han kvar tid påkalla Gud?
U Hemmige Qadirdin söyünemdu? U herdaim Tengrige iltija qilalamdu?
11 Eg um Guds hand vil læra dykk; kva Allvald vil, det dyl eg ikkje.
Men Tengrining qolining qilghanliri toghrisida silerge melumat bérey; Hemmige Qadirda néme barliqini yoshurup yürmeymen.
12 Sjå dette hev det alle set; kvi talar de då tome ord?
Mana siler alliburun bularni körüp chiqtinglar; Siler némishqa ashundaq pütünley quruq xiyalliq bolup qaldinglar?
13 Den lut fær gudlause av Gud, den arven valdsmann fær av Allvald.
Rezil ademlerning Tengri békitken aqiwiti shundaqki, Zorawanlarning Hemmige Qadirdin alidighan nésiwisi shundaqki: —
14 Til sverdet veks hans søner upp; hans avkom mettast ei med brød;
Uning baliliri köpeyse, qilichlinish üchünla köpiyidu; Uning perzentlirining néni yétishmeydu.
15 dei siste legst i grav ved pest, og enkjorne held ingi klaga.
Uning özidin kéyin qalghan ademliri ölüm bilen biwasite depne qilinidu, Buning bilen qalghan tul xotunliri matem tutmaydu.
16 Og um han dyngjer sylv som dust og samlar klæde liksom leir:
U kümüshlerni topa-changdek yighip döwilisimu, Kiyim-kécheklerni laydek köp yighsimu,
17 Den rettvise tek klædi på; skuldlause skifter sylvet hans.
Bularning hemmisini teyyarlisimu, Biraq kiyimlerni heqqaniylar kiyidu; Bigunahlarmu kümüshlerni bölüshidu.
18 Han byggjer huset sitt som molen, likt hytta vaktmannen set upp.
Uning yasighan öyi perwanining ghozisidek, Üzümzarning közetchisi özige salghan kepidek bosh bolidu.
19 Rik legg han seg - men aldri meir; han opnar augo - og er burte.
U bay bolup yétip dem alghini bilen, Biraq eng axirqi qétim kéliduki, Közini achqanda, emdi tügeshtim deydu.
20 Som vatsflaum rædsla honom tek, ved natt riv stormen honom burt.
Wehimiler kelkündek béshigha kélidu; Kechte qara quyun uni changgiligha alidu.
21 Han driv av stad for austanvind, som blæs han frå hans heimstad burt.
Sherq shamili uni uchurup kétidu; Shiddet bilen uni ornidin élip yiraqqa étip tashlaydu.
22 Han utan miskunn på han skyt; frå handi hans han røma må.
Boran uni héch ayimay, béshigha urulidu; U uning changgilidin qutulush üchün he dep urunidu;
23 Med hender klappar dei åt han og pip han frå hans heimstad burt.
Biraq [shamal] uninggha qarap chawak chalidu, Uni ornidin «ush-ush» qilip qoghliwétidu».
