Jobs 27
1 Job heldt fram med talen sin og sagde:
addidit quoque Iob adsumens parabolam suam et dixit
2 «So sant Gud liver, som meg sveik, og Allvalds som meg volde sorg
vivit Deus qui abstulit iudicium meum et Omnipotens qui ad amaritudinem adduxit animam meam
3 - for endå eg min ande dreg; i nosi mi er guddomspust -:
quia donec superest halitus in me et spiritus Dei in naribus meis
4 Urett ligg ei på mine lippor; mi tunga talar ikkje svik.
non loquentur labia mea iniquitatem nec lingua mea meditabitur mendacium
5 D’er langt frå meg å gje’ dykk rett, mi uskyld held eg fast til dauden.
absit a me ut iustos vos esse iudicem donec deficiam non recedam ab innocentia mea
6 Mi rettferd held eg fast uskjepla, eg ingen dag treng skjemmast ved.
iustificationem meam quam coepi tenere non deseram nec enim reprehendit me cor meum in omni vita mea
7 Min fiend’ skal seg syna gudlaus, min motstandar som urettferdig.
sit ut impius inimicus meus et adversarius meus quasi iniquus
8 Kva von hev en gudlaus att, når Gud vil sjæli or han draga?
quae enim spes est hypocritae si avare rapiat et non liberet Deus animam eius
9 Vil Gud vel høyra skriket hans, når trengsla bryt innyver honom?
numquid clamorem eius Deus audiet cum venerit super illum angustia
10 Kann han i Allvald vel seg gleda? Kann han kvar tid påkalla Gud?
aut poterit in Omnipotente delectari et invocare Deum in omni tempore
11 Eg um Guds hand vil læra dykk; kva Allvald vil, det dyl eg ikkje.
docebo vos per manum Dei quae Omnipotens habeat nec abscondam
12 Sjå dette hev det alle set; kvi talar de då tome ord?
ecce vos omnes nostis et quid sine causa vana loquimini
13 Den lut fær gudlause av Gud, den arven valdsmann fær av Allvald.
haec est pars hominis impii apud Deum et hereditas violentorum quam ab Omnipotente suscipient
14 Til sverdet veks hans søner upp; hans avkom mettast ei med brød;
si multiplicati fuerint filii eius in gladio erunt et nepotes eius non saturabuntur pane
15 dei siste legst i grav ved pest, og enkjorne held ingi klaga.
qui reliqui fuerint ex eo sepelientur in interitu et viduae illius non plorabunt
16 Og um han dyngjer sylv som dust og samlar klæde liksom leir:
si conportaverit quasi terram argentum et sicut lutum praeparaverit vestimenta
17 Den rettvise tek klædi på; skuldlause skifter sylvet hans.
praeparabit quidem sed iustus vestietur illis et argentum innocens dividet
18 Han byggjer huset sitt som molen, likt hytta vaktmannen set upp.
aedificavit sicut tinea domum suam et sicut custos fecit umbraculum
19 Rik legg han seg - men aldri meir; han opnar augo - og er burte.
dives cum dormierit nihil secum auferet aperit oculos suos et nihil inveniet
20 Som vatsflaum rædsla honom tek, ved natt riv stormen honom burt.
adprehendit eum quasi aqua inopia nocte opprimet eum tempestas
21 Han driv av stad for austanvind, som blæs han frå hans heimstad burt.
tollet eum ventus urens et auferet et velut turbo rapiet eum de loco suo
22 Han utan miskunn på han skyt; frå handi hans han røma må.
et mittet super eum et non parcet de manu eius fugiens fugiet
23 Med hender klappar dei åt han og pip han frå hans heimstad burt.
stringet super eum manus suas et sibilabit super illum intuens locum eius
