< Jobs 27 >

1 Job heldt fram med talen sin og sagde:
Addidit quoque Iob, assumens parabolam suam, et dixit:
2 «So sant Gud liver, som meg sveik, og Allvalds som meg volde sorg
Vivit Deus, qui abstulit iudicium meum, et Omnipotens, qui ad amaritudinem adduxit animam meam.
3 - for endå eg min ande dreg; i nosi mi er guddomspust -:
Quia donec superest halitus in me, et spiritus Dei in naribus meis,
4 Urett ligg ei på mine lippor; mi tunga talar ikkje svik.
Non loquentur labia mea iniquitatem, nec lingua mea meditabitur mendacium.
5 D’er langt frå meg å gje’ dykk rett, mi uskyld held eg fast til dauden.
Absit a me ut iustos vos esse iudicem: donec deficiam, non recedam ab innocentia mea.
6 Mi rettferd held eg fast uskjepla, eg ingen dag treng skjemmast ved.
Iustificationem meam, quam coepi tenere, non deseram: neque enim reprehendit me cor meum in omni vita mea.
7 Min fiend’ skal seg syna gudlaus, min motstandar som urettferdig.
Sit ut impius, inimicus meus: et adversarius meus, quasi iniquus.
8 Kva von hev en gudlaus att, når Gud vil sjæli or han draga?
Quae est enim spes hypocritae si avare rapiat, et non liberet Deus animam eius?
9 Vil Gud vel høyra skriket hans, når trengsla bryt innyver honom?
Numquid Deus audiet clamorem eius cum venerit super eum angustia?
10 Kann han i Allvald vel seg gleda? Kann han kvar tid påkalla Gud?
Aut poterit in Omnipotente delectari, et invocare Deum omni tempore?
11 Eg um Guds hand vil læra dykk; kva Allvald vil, det dyl eg ikkje.
Docebo vos per manum Dei quae Omnipotens habeat, nec abscondam.
12 Sjå dette hev det alle set; kvi talar de då tome ord?
Ecce, vos omnes nostis, et quid sine causa vana loquimini?
13 Den lut fær gudlause av Gud, den arven valdsmann fær av Allvald.
Haec est pars hominis impii apud Deum, et hereditas violentorum, quam ob Omnipotente suscipient.
14 Til sverdet veks hans søner upp; hans avkom mettast ei med brød;
Si multiplicati fuerint filii eius, in gladio erunt, et nepotes eius non saturabuntur pane.
15 dei siste legst i grav ved pest, og enkjorne held ingi klaga.
Qui reliqui fuerint ex eo, sepelientur in interitu, et viduae illius non plorabunt.
16 Og um han dyngjer sylv som dust og samlar klæde liksom leir:
Si comportaverit quasi terram argentum, et sicut lutum praeparaverit vestimenta:
17 Den rettvise tek klædi på; skuldlause skifter sylvet hans.
Praeparabit quidem, sed iustus vestietur illis: et argentum innocens dividet.
18 Han byggjer huset sitt som molen, likt hytta vaktmannen set upp.
Aedificavit sicut tinea domum suam, et sicut custos fecit umbraculum.
19 Rik legg han seg - men aldri meir; han opnar augo - og er burte.
Dives cum dormierit, nihil secum auferet: aperiet oculos suos, et nihil inveniet.
20 Som vatsflaum rædsla honom tek, ved natt riv stormen honom burt.
Apprehendet eum quasi aqua inopia, nocte opprimet eum tempestas.
21 Han driv av stad for austanvind, som blæs han frå hans heimstad burt.
Tollet eum ventus urens, et auferet, et velut turbo rapiet eum de loco suo.
22 Han utan miskunn på han skyt; frå handi hans han røma må.
Et mittet super eum, et non parcet: de manu eius fugiens fugiet.
23 Med hender klappar dei åt han og pip han frå hans heimstad burt.
Stringet super eum manus suas, et sibilabit super illum, intuens locum eius.

< Jobs 27 >