< Jobs 26 >
Da tok Job til orde og sa:
2 Kvar helst hev du den veike hjelpt? Når studde du den trøytte arm?
Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
3 Kvar gav du uklok mann ei råd? Kor ovleg visdom hev du synt?
Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
4 Kven hev du bore melding til? Kva ånd hev tala gjenom deg?
Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
5 Skuggarne i angest skjelva, vatsdjup og dei som deri bur.
Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
6 Helheimen open ligg for honom, avgrunnen utan noko dekkje. (Sheol )
Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke. (Sheol )
7 Nordheimen han i audni spana, og hengde jordi yver inkje.
Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
8 Han vatnet inn i skyer bind; og skyi brest ei under det.
Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
9 Kongsstolen sin han gøymer burt og breider skyer yver honom.
Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
10 Kring vatni han ei grensa set, der som ljos og myrker byta skal.
En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
11 Stolparne under himmelen skjelv, og rædde vert dei for hans trugsmål.
Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
12 Han rører havet upp med velde, og med sit vit han krasar ubeist.
Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
13 Og himmelen klårnar ved hans ande; hans hand den snøgge ormen drap.
Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
14 Sjå her utkanten av hans veg; det berre kviskring er me høyrer. Kven skynar, når hans allmagt torar?
Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?