Jobs 24
1 Kvi hev’kje Allvald tider set? Kvi ser hans vener ei hans dagar?
ab Omnipotente non sunt abscondita tempora qui autem noverunt eum ignorant dies illius
2 Dei fører deildesteinar burt, stel fe og sender det på beite,
alii terminos transtulerunt diripuerunt greges et paverunt eos
3 tek asnet frå den faderlause; tek kui enkja eig i pant.
asinum pupillorum abigerunt et abstulerunt pro pignore bovem viduae
4 Driv fatigfolk frå vegen burt; alt landsens småfolk kryp i skjol;
subverterunt pauperum viam et oppresserunt pariter mansuetos terrae
5 Lik ville asen fer dei ut til øydemarki med sitt stræv; og veidefang på ville heid er maten borni deira fær.
alii quasi onagri in deserto egrediuntur ad opus suum vigilantesque ad praedam praeparant panem liberis
6 Dei haustar mark ved nattetid, og gudlaus manns vinhage plundrar.
agrum non suum demetunt et vineam eius quem vi oppresserunt vindemiant
7 Um natti nakne, utan klæde, dei hev for kulden inkje dekkje.
nudos dimittunt homines indumenta tollentes quibus non est operimentum in frigore
8 Dei våte vert av regn på fjell, held seg i bergufs utan livd,
quos imbres montium rigant et non habentes velamen amplexantur lapides
9 Ein farlaus lyt frå moderbarm ein armings klæde gjeng i pant.
vim fecerunt depraedantes pupillos et vulgum pauperem spoliaverunt
10 Dei nakne gjeng og klædelause, i hunger dei på kornband dreg.
nudis et incedentibus absque vestitu et esurientibus tulerunt spicas
11 Dei kreistar olje innum murar, dei persar vin og tyrster lel.
inter acervos eorum meridiati sunt qui calcatis torcularibus sitiunt
12 Frå byen høyrest styn av menner, og gjenomstungne skrik um hjelp, men Gud ser ei slik meningsløysa.
de civitatibus fecerunt viros gemere et anima vulneratorum clamavit et Deus inultum abire non patitur
13 Det finst og fiendar åt ljoset; dei kjenner ikkje ljossens vegar og held seg ei på ljossens stigar.
ipsi fuerunt rebelles luminis nescierunt vias eius nec reversi sunt per semitas illius
14 Ved dagsprett mordaren stend upp, slær arm og fatig mann i hel, um natti er han so som tjuven.
mane primo consurgit homicida interficit egenum et pauperem per noctem vero erit quasi fur
15 Horkaren spæjar etter skyming; han tenkjer: «Inkje auga ser meg.» Sitt andlit gøymer han med maska.
oculus adulteri observat caliginem dicens non me videbit oculus et operiet vultum suum
16 I myrkret bryt dei inn i hus, dei som ved dag seg inne stengjer dei seg inne; av ljoset vil dei ikkje vita.
perfodit in tenebris domos sicut in die condixerant sibi et ignoraverunt lucem
17 Myrk natt er morgon for deim alle; for natteskræmslorne dei kjenner.
si subito apparuerit aurora arbitrantur umbram mortis et sic in tenebris quasi in luce ambulant
18 Snøgt fer han yver vatnet burt, bannstøytt vert jordi hans i landet; til vinberg gjeng han ikkje meir.
levis est super faciem aquae maledicta sit pars eius in terra nec ambulet per viam vinearum
ad nimium calorem transeat ab aquis nivium et usque ad inferos peccatum illius (Sheol h7585)
20 Av moderlivet gløymd han er, og makkar mettar seg på honom; det ingen er som minnest han; so brotsverk brest liksom eit tre.
obliviscatur eius misericordia dulcedo illius vermes non sit in recordatione sed conteratur quasi lignum infructuosum
21 Han plundra ho som ikkje fødde, som ufør var til barne-eign; mot enkja gjorde han’kje vel.
pavit enim sterilem et quae non parit et viduae bene non fecit
22 Men han styd valdsmann med si kraft, og dei fær atter standa upp som hadde mist all von um livet.
detraxit fortes in fortitudine sua et cum steterit non credet vitae suae
23 Han styd deim so dei liver trygt, hans augo vaktar deira vegar.
dedit ei Deus locum paenitentiae et ille abutitur eo in superbiam oculi autem eius sunt in viis illius
24 Høgt stig dei, brått - dei er’kje meir - dei sig og døyr som alle andre, vert skorne av som aks på strå.
elevati sunt ad modicum et non subsistent et humiliabuntur sicut omnia et auferentur et sicut summitates spicarum conterentur
25 Er det’kje so? Kven legg imot? Kven gjer no mine ord um inkje?»
quod si non est ita quis me potest arguere esse mentitum et ponere ante Deum verba mea
