< Jobs 23 >

1 Då svara Job og sagde:
Y respondió Job, y dijo:
2 «Endå gjeld klaga mi for tråss, tungt legg eg handi på min sukk.
Hoy también hablaré con amargura, y será más grave mi llaga que mi gemido.
3 Berre eg kunde finna honom og koma til hans bustad fram!
¡Quién diese que le conociese, y le hallase! yo iría hasta su trono.
4 Då la eg fram for han mi sak og fyllte munnen min med prov.
Ordenaría juicio delante de él, y mi boca henchiría de argumentos.
5 Då høyrde eg kva svar han gav, og merka det han sa til meg.
Yo sabría lo que él me respondería, y entendería lo que me dijese.
6 Vilde med magt han mot meg standa? Nei, lyda på meg vilde han.
¿Pleitearía conmigo con multitud de fuerza? No: antes él la pondría en mí.
7 Ein skuldfri stod då for han fram; for alltid slapp eg domar min.
Allí el recto disputaría con él; y escaparía para siempre de él que me condena.
8 Gjeng eg i aust, han er’kje der; mot vest, eg vert han ikkje var;
He aquí, yo iré al oriente, y no le hallaré, y al occidente, y no le entenderé.
9 i nord han verkar, ei eg ser han, han snur mot sud, eg ser han ikkje.
Si al norte él obrare, yo no le veré: al mediodía se esconderá, y no le veré.
10 For all den veg eg fer han kjenner; prøvde han meg, eg var som gull.
Mas él conoció mi camino: probóme, y salí como oro.
11 Min fot hev fylgt i faret hans; hans veg eg gjeng ubrigdeleg,
Mis pies tomaron su rastro: guardé su camino, y no me aparté.
12 veik ei frå det hans lippa baud, meir enn mi lov eg lydde hans.
Del mandamiento de sus labios nunca me quité: las palabras de su boca guardé más que mi comida.
13 Men ein er han, kven hindrar honom? Det han hev hug til, gjer han og.
Y si él se determina en una cosa, ¿quién le apartará? Su alma deseó, e hizo.
14 Han um min lagnad avgjerd tek, og hev med meg so mangt i emning.
Por tanto él acabará lo que ha determinado de mí; y muchas cosas como estas hay en él.
15 Eg difor ræddast for hans åsyn, når eg det minnest, skjelv eg for han.
Por lo cual yo me espantaré delante de su rostro: consideraré, y temerle he.
16 Ja, Gud hev brote ned mitt mod, og Allvald hev gjort meg fælen,
Dios ha enternecido mi corazón, y el Omnipotente me ha espantado.
17 ei er det myrkret som meg tyner, og ei mi eigi myrke åsyn.
¿Por qué yo no fui cortado delante de las tinieblas, y cubrió con oscuridad mi rostro?

< Jobs 23 >