Jobs 22
1 Då tok Elifaz frå Teman til ords og sagde:
Then Eliphaz the Temanite answered and said,
2 «Er mannen vel til gagn for Gud? Nei, vitug mann seg sjølv mun gagna.
Can a man be profitable to God, as he that is wise may be profitable to himself?
3 Hev Allvald bate av di rettferd? Er det hans vinst, at rett du ferdast?
[Is it] any pleasure to the Almighty, that thou art righteous? or [is it] gain [to him], that thou makest thy ways perfect?
4 Er det din gudlegdom han refser, når han med deg held rettargang?
Will he reprove thee for fear of thee? will he enter with thee into judgment?
5 Hev ei din vondskap vore stor og dine syndar utan ende?
[Is] not thy wickedness great? and thy iniquities infinite?
6 Grunnlaust du panta dine brøder; halvnakne drog du klædi av;
For thou hast taken a pledge from thy brother for naught, and stripped the naked of their clothing.
7 den trøytte gav du ikkje vatn, den svoltne negta du ditt brød.
Thou hast not given water to the weary to drink, and thou hast withheld bread from the hungry.
8 Det er den sterke som eig landet, den stolte hev si bustad der.
But [as for] the mighty man, he had the earth; and the honorable man dwelt in it.
9 Du jaga enkjor burt tomhendt’ burt, slo armen av på faderlause.
Thou hast sent widows away empty, and the arms of the fatherless have been broken.
10 Difor ligg snaror kringum deg, og rædsla skræmer deg so brått.
Therefore snares [are] around thee, and sudden fear troubleth thee;
11 Ell’ vert du ikkje myrkret var, den flaum som fossar yver deg?
Or darkness, [that] thou canst not see; and abundance of waters cover thee.
12 Bur ikkje Gud i himmelhøgd, sjå øvste stjernor, høgt dei sit!
[Is] not God in the hight of heaven? and behold the hight of the stars, how high they are!
13 Du segjer so: «Kva veit vel Gud? Kann attum skyerne han døma?
And thou sayest, How doth God know? can he judge through the dark cloud?
14 For skyer dimmer augo hans; han hev sin gang på himmelkvelven.»
Thick clouds [are] a covering to him, that he seeth not; and he walketh in the circuit of heaven.
15 Seg, vil du fylgja fortids-vegen, den stig som illverksmenner gjekk?
Hast thou marked the old way which wicked men have trodden?
16 Dei som i utid tekne vart - og deira grunn flaut burt i flaum -
Who were cut down out of time, whose foundation was overflowed with a flood!
17 som sagde til Gud: «Haldt du deg burte!» Kva skulde Allvald vel deim gjera?
Who said to God, depart from us: and what can the Almighty do for them!
18 Endå han signa deira hus - langt burt frå meg med gudlaus råd!
Yet he filled their houses with good [things]: but the counsel of the wicked is far from me.
19 Rettvise folk det såg med gleda, og den skuldlause spotta deim:
The righteous see [it], and are glad: and the innocent deride them.
20 «Fiendarn’ våre gjekk til grunns! Sjå elden øydde det dei leivde!»
Whereas our substance is not cut down, but the remnant of them the fire consumeth.
21 Vert ven med honom, og få fred! So skal og lukka timast deg.
Acquaint now thyself with him, and be at peace: by this good shall come to thee.
22 Og tak so lærdom av hans munn, og legg deg ordi hans på hjarta!
Receive, I pray thee, the law from his mouth, and lay up his words in thy heart.
23 Vend um til Allvald, då du byggjest og jagar syndi frå ditt tjeld.
If thou shalt return to the Almighty, thou shalt be built up, thou shalt put away iniquity far from thy tabernacles.
24 Kast gullet ditt i moldi ned - Ofir-gull millom bekkjesteinar.
Then shalt thou lay up gold as dust, and the [gold] of Ophir as the stones of the brooks.
25 Allvald skal vera då ditt gull og haugar utav sylv for deg.
Yea, the Almighty shall be thy defense and thou shalt have plenty of silver.
26 Då skal du frygda deg i Allvald, di åsyn lyfta upp til Gud.
For then shalt thou have thy delight in the Almighty, and shalt lift up thy face to God.
27 Og når du ropar, vil han høyra, so du kann halda det du lovar.
Thou shalt make thy prayer to him, and he shall hear thee, and thou shalt pay thy vows.
28 Det du deg etlar, skal du vinna, og ljos skal skina på din veg.
Thou shalt also decree a thing, and it shall be established to thee: and the light shall shine upon thy ways.
29 Gjeng vegen ned, du ropar: «Upp!» Han hjelpar den bljug-øygde mann.
When [men] are cast down, then thou shalt say, [There is] exaltation; and he shall save the humble person.
30 Ja, ikkje-skuldfri mann han bergar, frelst vert han ved di reine hand.»
He shall deliver the island of the innocent: and it is delivered by the pureness of thy hands.
