Jobs 22
1 Då tok Elifaz frå Teman til ords og sagde:
Then Eliphaz the Temanite answered and said:
2 «Er mannen vel til gagn for Gud? Nei, vitug mann seg sjølv mun gagna.
Can a man, then, profit God? Behold, the wise man profiteth himself.
3 Hev Allvald bate av di rettferd? Er det hans vinst, at rett du ferdast?
Is it a pleasure to the Almighty, that thou art righteous; Or a gain to him, that thou walkest uprightly?
4 Er det din gudlegdom han refser, når han med deg held rettargang?
Will he contend with thee because he feareth thee? Will he enter with thee into judgment?
5 Hev ei din vondskap vore stor og dine syndar utan ende?
Hath not thy wickedness been great? Have not thine iniquities been numberless?
6 Grunnlaust du panta dine brøder; halvnakne drog du klædi av;
For thou hast taken a pledge from thy brother unjustly, And stripped the poor of their clothing.
7 den trøytte gav du ikkje vatn, den svoltne negta du ditt brød.
Thou hast given the weary no water to drink, And withholden bread from the hungry.
8 Det er den sterke som eig landet, den stolte hev si bustad der.
But the man of power, his was the land, And the honorable man dwelt in it.
9 Du jaga enkjor burt tomhendt’ burt, slo armen av på faderlause.
Thou hast sent widows away empty, And broken the arms of the fatherless.
10 Difor ligg snaror kringum deg, og rædsla skræmer deg so brått.
Therefore snares are round about thee, And sudden fear confoundeth thee;
11 Ell’ vert du ikkje myrkret var, den flaum som fossar yver deg?
Or darkness, through which thou canst not see, And floods of water cover thee.
12 Bur ikkje Gud i himmelhøgd, sjå øvste stjernor, høgt dei sit!
Is not God in the height of heaven? And behold the stars, how high they are!
13 Du segjer so: «Kva veit vel Gud? Kann attum skyerne han døma?
Hence thou sayest, “What doth God know? Can he govern behind the thick darkness?
14 For skyer dimmer augo hans; han hev sin gang på himmelkvelven.»
Dark clouds are a veil to him, and he cannot see; And he walketh upon the arch of heaven.”
15 Seg, vil du fylgja fortids-vegen, den stig som illverksmenner gjekk?
Wilt thou take the old way Which wicked men have trodden,
16 Dei som i utid tekne vart - og deira grunn flaut burt i flaum -
Who were cut down before their time, And whose foundations were swept away by a flood?
17 som sagde til Gud: «Haldt du deg burte!» Kva skulde Allvald vel deim gjera?
Who said unto God, “Depart from us!” And, “What can the Almighty do to us?”
18 Endå han signa deira hus - langt burt frå meg med gudlaus råd!
And yet he filled their houses with good things!—Far from me be the counsel of the wicked!
19 Rettvise folk det såg med gleda, og den skuldlause spotta deim:
The righteous see their fate, and rejoice; And the innocent hold them in derision.
20 «Fiendarn’ våre gjekk til grunns! Sjå elden øydde det dei leivde!»
“Truly our adversary is destroyed, And fire hath consumed his abundance!”
21 Vert ven med honom, og få fred! So skal og lukka timast deg.
Acquaint now thyself with him, and be at peace: Thus shall prosperity return to thee.
22 Og tak so lærdom av hans munn, og legg deg ordi hans på hjarta!
Receive, I pray thee, instruction from his mouth, And lay up his words in thy heart.
23 Vend um til Allvald, då du byggjest og jagar syndi frå ditt tjeld.
If thou return to the Almighty, thou shalt be built up; If thou put away iniquity from thy tent.
24 Kast gullet ditt i moldi ned - Ofir-gull millom bekkjesteinar.
Cast to the dust thy gold, And the gold of Ophir to the stones of the brook:
25 Allvald skal vera då ditt gull og haugar utav sylv for deg.
Then shall the Almighty be thy gold, Yea, treasures of silver unto thee;
26 Då skal du frygda deg i Allvald, di åsyn lyfta upp til Gud.
For then shalt thou have delight in the Almighty, And shalt lift up thy face unto God.
27 Og når du ropar, vil han høyra, so du kann halda det du lovar.
Thou shalt pray to him, and he shall hear thee, And thou shalt perform thy vows.
28 Det du deg etlar, skal du vinna, og ljos skal skina på din veg.
The purpose which thou formest shall prosper with thee, And light shall shine upon thy ways.
29 Gjeng vegen ned, du ropar: «Upp!» Han hjelpar den bljug-øygde mann.
When men are cast down, thou shalt say, “There lifting up!” And the humble person he will save.
30 Ja, ikkje-skuldfri mann han bergar, frelst vert han ved di reine hand.»
He will deliver even him that is not innocent. The purity of thy hands shall save him.
