Jobs 22
1 Då tok Elifaz frå Teman til ords og sagde:
Then Eliphaz the Temanite answered, and sayde,
2 «Er mannen vel til gagn for Gud? Nei, vitug mann seg sjølv mun gagna.
May a man be profitable vnto God, as he that is wise, may be profitable to himselfe?
3 Hev Allvald bate av di rettferd? Er det hans vinst, at rett du ferdast?
Is it any thing vnto the Almightie, that thou art righteous? or is it profitable to him, that thou makest thy wayes vpright?
4 Er det din gudlegdom han refser, når han med deg held rettargang?
Is it for feare of thee that he will accuse thee? or go with thee into iudgement?
5 Hev ei din vondskap vore stor og dine syndar utan ende?
Is not thy wickednes great, and thine iniquities innumerable?
6 Grunnlaust du panta dine brøder; halvnakne drog du klædi av;
For thou hast taken the pledge from thy brother for nought, and spoyled the clothes of the naked.
7 den trøytte gav du ikkje vatn, den svoltne negta du ditt brød.
To such as were wearie, thou hast not giuen water to drinke, and hast withdrawen bread from the hungrie.
8 Det er den sterke som eig landet, den stolte hev si bustad der.
But the mightie man had the earth, and he that was in autoritie, dwelt in it.
9 Du jaga enkjor burt tomhendt’ burt, slo armen av på faderlause.
Thou hast cast out widowes emptie, and the armes of the fatherles were broken.
10 Difor ligg snaror kringum deg, og rædsla skræmer deg so brått.
Therefore snares are round about thee, and feare shall suddenly trouble thee:
11 Ell’ vert du ikkje myrkret var, den flaum som fossar yver deg?
Or darkenes that thou shouldest not see, and abundance of waters shall couer thee.
12 Bur ikkje Gud i himmelhøgd, sjå øvste stjernor, høgt dei sit!
Is not God on hie in the heauen? and behold the height of the starres how hie they are.
13 Du segjer so: «Kva veit vel Gud? Kann attum skyerne han døma?
But thou sayest, How should God know? can he iudge through the darke cloude?
14 For skyer dimmer augo hans; han hev sin gang på himmelkvelven.»
The cloudes hide him that he can not see, and he walketh in the circle of heauen.
15 Seg, vil du fylgja fortids-vegen, den stig som illverksmenner gjekk?
Hast thou marked the way of the worlde, wherein wicked men haue walked?
16 Dei som i utid tekne vart - og deira grunn flaut burt i flaum -
Which were cut downe before the time, whose foundation was as a riuer that ouerflowed:
17 som sagde til Gud: «Haldt du deg burte!» Kva skulde Allvald vel deim gjera?
Which sayd vnto God, Depart from vs, and asked what the Almightie could do for them.
18 Endå han signa deira hus - langt burt frå meg med gudlaus råd!
Yet hee filled their houses with good things: but let the counsell of the wicked be farre from me.
19 Rettvise folk det såg med gleda, og den skuldlause spotta deim:
The righteous shall see them, and shall reioyce, and the innocent shall laugh them to scorne.
20 «Fiendarn’ våre gjekk til grunns! Sjå elden øydde det dei leivde!»
Surely our substance is hid: but the fire hath deuoured the remnant of them.
21 Vert ven med honom, og få fred! So skal og lukka timast deg.
Therefore acquaint thy selfe, I pray thee, with him, and make peace: thereby thou shalt haue prosperitie.
22 Og tak so lærdom av hans munn, og legg deg ordi hans på hjarta!
Receiue, I pray thee, the law of his mouth, and lay vp his words in thine heart.
23 Vend um til Allvald, då du byggjest og jagar syndi frå ditt tjeld.
If thou returne to the Almightie, thou shalt be buylt vp, and thou shalt put iniquitie farre from thy tabernacle.
24 Kast gullet ditt i moldi ned - Ofir-gull millom bekkjesteinar.
Thou shalt lay vp golde for dust, and the gold of Ophir, as the flintes of the riuers.
25 Allvald skal vera då ditt gull og haugar utav sylv for deg.
Yea, the Almightie shalbe thy defence, and thou shalt haue plentie of siluer.
26 Då skal du frygda deg i Allvald, di åsyn lyfta upp til Gud.
And thou shalt then delite in the Almightie, and lift vp thy face vnto God.
27 Og når du ropar, vil han høyra, so du kann halda det du lovar.
Thou shalt make thy praier vnto him, and he shall heare thee, and thou shalt render thy vowes.
28 Det du deg etlar, skal du vinna, og ljos skal skina på din veg.
Thou shalt also decree a thing, and he shall establish it vnto thee, and the light shall shine vpon thy wayes.
29 Gjeng vegen ned, du ropar: «Upp!» Han hjelpar den bljug-øygde mann.
When others are cast downe, then shalt thou say, I am lifted vp: and God shall saue the humble person.
30 Ja, ikkje-skuldfri mann han bergar, frelst vert han ved di reine hand.»
The innocent shall deliuer the yland, and it shalbe preserued by the purenes of thine hands.
